Antall kontinenter på Jorden gjennom moderne vitenskapelige diskusjoner

Introduksjon: Myten om den universelle modellen

Spørsmålet «Hvor mange kontinenter er det på Jorden?» ser ut til å være enkelt på første øyekast. I motsetning til det allment aksepterte synet finnes det ikke et eneste «vitenskapelig» eller «offisielt» antall. Svaret varierer fra fire til syv og mer avhengig av hvilke kriterier som brukes — geografiske, geologiske, kulturelle og historiske. Moderne vitenskapelige diskusjoner avdekker at begrepet «kontinent» er mer kulturhistorisk konstrukt enn en naturlig fenomen, som utvikler seg sammen med vitenskapen.

Key kriterier for å utpeke kontinenter

Basert på diskusjoner ligger konflikten mellom flere tilnærminger:

Geografisk (fysisk-geografisk): Kontinent er en stor landmasse adskilt fra andre av vannområder. Dette virker enkelt, men det oppstår umiddelbare motsetninger. For eksempel er Nord- og Sør-Amerika forbundet av Panamaskjæret, mens Europa og Afrika er forbundet av Suezkanalen. Hvorfor regnes de som forskjellige kontinenter? Her kommer andre kriterier til hjelp.

Geologisk (tectonisk): Kontinent er en stor del av kontinentalskorpe (tykkelse 25-70 km), plassert på en separat litosfærisk plate og med en felles geologisk historie. Denne tilnærmingen, som dominerer i moderne vitenskap, endrer bildet drastisk.

Historisk-kulturell: Kontinentet anses som et stort område med felles historie, kultur og politisk oppfatning. Nettopp denne tilnærmingen forklarer hvorfor Europa og Asia, som ligger på en enkelt Eurasisk plate, tradisjonelt regnes som forskjellige kontinenter.

Primære modeller og deres begrunnelse

Modell 1: 4 kontinenter (Afro-Europa, Amerika, Antarktis, Australia).
Dette er den mest strenge fysisk-geografiske modellen. Den slår sammen alle tilkoblede landbroer:

Afro-Europa: Europa + Afrika (forbindelse gjennom Sinaiphalen).

Amerika: Nord-Amerika + Sør-Amerika (forbindelse gjennom Panama).
Denne modellen brukes sjeldent, hovedsakelig i noen geografiske oversikter.

Modell 2: 6 kontinenter (variasjoner).
Her oppstår det en viktig kulturell forskjell:

Modellen som er populær i landene i СНГ, Øst-Europa, Japan: Europa som ett enkelt kontinent. Til sammen: Europa, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktis, Australia. Dette er en kompromiss mellom geografi og geologi.

Modellen som er godkjent i Latin-Amerika, Spania, Hellas: Forent Amerika. Til sammen: Amerika, Europa, Asia, Afrika, Antarktis, Australia/Oceanien. Basert på det historiske oppfatningen av «Nytt Verden» som ett enhetlig helhet.

Modell 3: 7 kontinenter (internasjonell engelsksaksisk modell).
Den mest utbredte modellen i verden (USA, Storbritannia, Kina, India, Pakistan osv.) inkluderer: Europa, Asia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktis, Australia. Den tar maksimalt hensyn til historisk-kulturelt deling, og hever det til en geografisk rang.

Modell 4: 8 og flere kontinenter (moderne geologiske modeller).
Med utviklingen av plate tektonikk blir klassifiseringen enda mer komplisert:

Ny-Skottland: I 2017 presenterte en gruppe geologer bevis for at Ny-Skottland og Ny-Caledonia ikke er øyer, men overflateområder av en separat kontinentalskorpe på et areal på 4,9 millioner kvadratkilometer, 94% dekket av vann. Ny-Skottland adskilt fra Gondwana for omtrent 85 millioner år siden.

Kerguelenplateauet, et stort underjordisk plateau i Det indiske hav, blir også noen ganger vurdert som en potensiell «mikrokontinent» eller et fragment av kontinentalskorpe.

Noen vitenskapsmenn foreslår å utpeke Arabia (Arabiske halvøya på en separat tektonisk plate) og India som selvstendige kontinenter i geologisk fortid og, i delvis, nåtid.

Interessante fakta og eksempler som illustrerer diskusjonen

Geologisk skjebne for Europa og Asia: Uralene, som regnes som grensen mellom Europa og Asia, er en gammel og inaktiv tektonisk skjære. Ifølge moderne tektonikk er dette ikke en plategrense, men en intern del av Eurasisk platen. Derfor er grensen Europa-Asia trukket opp etter historisk, ikke naturlig konvensjon.

Eksempel på en «forsvinnende» grense: Suezkanalen — en moderne menneskeskapt grense mellom Afrika og Asia. Før byggingen (1869) eksisterte en fysisk forbindelse. Hvis man følger strengt geografiske prinsipper, er Afrika og Eurasia ett enhetlig massiv.

Politiske implikasjoner: Antall kontinenter som undervises i skoler i forskjellige land reflekterer ofte den kulturelle-politiske bildet av verden. Modellen med en separat Europa understreker dens historiske og kulturelle forskjell fra Asia. Modellen med en forent Amerika i de latinske landene symboliserer ideen om kontinentalsolidaritet.

Kontinent under is: Antarktis er det mest enkle kontinentet fra hvilken som helst perspektiv. Den har en separat kontinentalskorpe, er isolert av havet og ligger på sin egen tektoniske plate. Det er interessant at dens iskappe er så massiv at den bøyer jordskorpen under seg.

Avslutning: Utviklingen av begrepet i det 21. århundre

Moderne vitenskap har en tendens til å være av den oppfatningen at begrepet «kontinent» er politisk polysemisk — det vil si at objektene som blir forent av dette begrepet, trenger ikke nødvendigvis å oppfylle et enkelt sett med kriterier, men er knyttet av «familieaktighet». Det blir mer produktivt å ikke telle kontinenter, men å klassifisere på flere nivåer:

Kontinentale plattformer (kratoner) — de eldste geologiske kjernene.

Kontinentale massiver (kontinenter) i fysisk geografi.

Historisk-kulturelle verdener (som Europa eller Sørøst-Asia).

Oppdagelsen av Ny-Skottland er et tydelig eksempel på hvordan vitenskap endrer, det som ser ut til å være faste kategorier. I fremtiden, med utviklingen av teknologier for å studere havbunnen, kan listen over «kontinenter» bli revidert til fordel for mer komplekse geologiske modeller. Dermed er antall kontinenter ikke et tall som skal huskes, men en levende diskusjon på kryss av jordvitenskaper, historie og kultur, tydelig demonstrerende hvordan våre oppfatninger av planeten stadig blir mer komplekse.

Permanent link to this publication: