Forestill deg et ubegrenset felt dekket av hvite blomsterblader med gullfarger. Vinden rister dem, og det virker som om jorden smiler. Romstor er en blomst som alle kjenner: og barn, og voksne, og poeter, og vitenskapsmenn. Den er ikke eksotisk, ikke kapryz, og krever ikke spesiell omsorg. Men nettopp i denne enkelheten ligger magien. Og den har sin egen dag. 24. juni markeres offisielt Dag rose i mange land i verden. I USA kalles det National Daisy Day, men også i Europa og i Russland har denne beskjedne blomsten sine festlige dater og tradisjoner. Denne dagen minner vi om at skjønnhet kan være beskjeden, og glede ligger i små ting.
Romstor er ikke en enkelt art, men et hele slekt av blomster. Den mest kjente er apotekromstor (Matricaria chamomilla), men det er også nivårik, pustervik og mange andre som også kalles romstor. Den virkelige romstoren skiller seg fra sine dobbeltnamn ved sitt lette eplelukt og den tomme blomsterstammen. Hennes opprinnelse er Eurasia, men i dag vokser den overalt: på felt, langs veier, på tomter og til og med i byparkene. Den er ikke kravstor, tålmodig og generøs med blomstring fra mai til september. Symbolikken hennes er: hun gir seg selv uten restriksjoner, og krever ingenting i retur.
Romstor bærer mange betydninger. I det gamle Egypt ble den ansett som en hellig blomst, dedikert til solguden Ra. I den skandinaviske mytologien var den blomsten til goddessen av kjærlighet Freya — et symbol på kjærlighet og fruktbarhet. I den kristne tradisjonen assosieres romstor med Maria, som representerer renhet og beskjedenhet. Men den sterkeste plassen tok romstoren i det slaviske folkeeventyret. Man spådde kjærlighet på den: "elsker — ikke elsker", ved å bryte av blomsterblader. Dette spådommet har overlevd århundrer og er fortsatt den mest romantiske ritualet som hver barn kan kjenne til. Og her ligger paradokset: romstor er en blomst som både er jentens drøm og bitter opprykkelse. Men selv om den "ikke elsker", smiler vi fortsatt, fordi selve prosessen med å spå er en lek, håp, lettelse.
Dag rose er en fest uten offisiell status, men med stor sjel. I USA er det vanlig å gi buketter av romstor, plukke kranser, arrangere pikniker ute. I noen stater arrangeres festivaler hvor man velger "kongen av romstorer" — den vakreste jenta i en krone av disse blomstene. I England elsker man romstoden som et symbol på barndom og uro, og i denne dagen arrangeres ofte veldedighetsmarkeder for barnehjem. I Russland er tradisjonene mer uformelle: folk går ut på hytta og engene, samler buketter og spør etter ønsker. Mange bruker romstoden som dekoration for sommerfotograferinger, og jenter plukker kranser for å tiltrekke kjærlighet.
Men Dag rose handler ikke bare om blomster. Det handler om å stoppe i den uendelige jakten og huske at det viktigste er enkelt. Romstoden krever ikke en orangerie, den vokser der den kan, og gleder øyet uten noen betingelser. Den minner oss om at lykke ikke ligger i luksus, men i evnen til å merke skjønnheten rundt oss.
Apotekromstoden er ikke bare skjønnhet, men også nyttig. Den brukes som antiinflammatorisk, antiseptisk og beroligende middel. Te av romstor hjelper mot søvnløshet og stress, skyllet hjelper mot halsen, og kompresser fjerner hudirritasjon. I kosmetologi legges romstoden til kremer, sjampo og maske for sensitiv hud. Dens eteriske olje har et mildt, men uttalt virke. Det er interessant at i folkemedisinen ble romstoden kalt "morkketrå" og brukt ved kvinnelige lidelser. I dag bekrefter vitenskapelig medisin mange av disse egenskapene, og romstoden er en del av mange apotekkolleksjoner.
Det er spesielt passende å huske på romstodens helbredende kraft på Dag rose. Man kan lage en duftende te, ta en bad med avkok eller bare puste på en nyplukket blomst — dens lukt beroliger og setter en rolig stemning. Så denne dagen kan man gjøre til en dag for å ta vare på sin helse.
Romstoden har blitt malt av kunstnere i alle epoker. I den russiske maleriet er den en hyppig gjest på maleriene til Schisjkin, Levitan, Kustodiev. Den representerer den russiske naturen — beskjeden, men uendelig kjær. I poesi har romstoden blitt et symbol på uopptatt kjærlighet, uimotståelig renhet og nostalgisk. Sergej Esenin sammenlignet henne med sin kjære, og Akhmatova så i romstodene tårer. I barnebøker er romstoden en heltinne i eventyr og dikt, hvor hun alltid er god og naiv. Og selv i moderne kunst gir romstoden ikke opp sin posisjon — den brukes som et symbol på fred og enkel skjønnhet.
På Dag rose kan man arrangere et hjemmevenn for dikt og maleri dedikert til denne blomsten. Eller bare lese "Romstoden" av Agnia Barto til sine barn — det vil være den beste måten å tilbringe tiden på.
Romstoden er ikke bare poesi, men også et miljøindikator. Den er den første som vises på brannsted og utskjæring, helbreder jordens sår. Den frykter ikke dårlige jorder, men tåler ikke overflødig gjødsel. Nettopp derfor sier massiv blomstring av romstoden at jorden hviler fra kjemien. På Dag rose arrangerer mange miljøorganisasjoner aksjoner for planting av romstoder på tomter og i parker, gjenoppretter naturlige eng. Dette er en fantastisk måte å kombinere det hyggelige med det nyttige: gi glede til øyet og hjelpe naturen.
Det er ingen grunn til å vente på et spesielt invitasjon. Gå ut i feltet eller skogen, samle en liten bukett, sett den i vann. Eller plant romstoder på din egen tomt — de vil glede deg hele sommeren. Du kan bake en kake med romstodete i deigen — det høres merkelig ut, men det er godt og aromatisk. Eller bare gi en bunke romstoder til din mor, venninne, nabo — uten grunn, bare fordi det er en slik dag. Og husk å spørre etter et ønske, ved å bryte av blomsterblader. Selv om ønsket ikke blir oppfylt, vil prosessen bringe et smil.
På internett arrangerer de flaskefester denne dagen: folk legger ut bilder med romstoder og skriver korte historier om hva som betyr denne blomsten for dem. Dette knytter sammen mennesker fra forskjellige land og aldre, fordi romstoden er et internasjonalt språk for glede.
Romstoden roper ikke om seg selv. Den er ikke fargerik, ikke eksotisk, ikke pompos. Men nettopp i denne beskjedneheten ligger styrken. Hun er som en god venn: alltid ved siden av deg, ikke påtrengende, men varmende. Hennes gule hjerte ligner på et lite sol, og de hvite blomsterblader på lyse tanker. I en travel verden hvor vi blir angrepet av reklame, nyheter og krav, minner romstoden oss om stillhet, enkelhet og virkelig skjønnhet.
Dag rose er ikke en offisiell fest, men den trenger oss som en påminnelse: stoppe, se seg rundt, merke miraklet som vokser rett under føttene våre. Og smile. For som Antoine de Saint-Exupéry sa, "det viktigste ser vi ikke med øynene". Og romstoden lærer oss å se med hjertet.
24. juni, på Dag rose, la oss gi hverandre denne lille solblomsten. Uansett hvor gammel den er og hva den koster. Det som er viktig er at den gir et smil, beroliger sjelen og bringer oss tilbake til våre røtter. Romstoden er lyden av sommeren, en hilsen fra gresset og en sukk fra barndommen. La denne lyden lyde for deg også i år.
New publications: |
Popular with readers: |
News from other countries: |
![]() |
Editorial Contacts |
About · News · For Advertisers |
Digital Library of Estonia ® All rights reserved.
2014-2026, LIBRARY.EE is a part of Libmonster, international library network (open map) Keeping the heritage of Estonia |
US-Great Britain
Sweden
Serbia
Russia
Belarus
Ukraine
Kazakhstan
Moldova
Tajikistan
Estonia
Russia-2
Belarus-2