Bastillen: fra fryktinngt festning til hjertet av Paris

For de fleste av oss er ordet «Bastillen» først og fremst et symbol. Et symbol på den franske revolusjonen, folkelig vrede og fallet av den gamle ordningen. 14. juli 1789 — en dag da de parisiske opprørerne stormet denne fengselsfestningen, for alltid endret verdenshistoriens gang. Men hva er Bastillen i dag? Den fryktinngytende festningen, hyllet i romaner og avbildet i gravurer, forsvant nesten øyeblikkelig etter revolusjonen. På stedet ble en av de mest livlige og betydningfulle plassene i fransk hovedstad bygget, hvor fortiden og nåtiden ervekslet i en fantastisk mønster. Dette er et sted hvor man kan høre både ekko av revolusjonspesonger og moderne bylivsrytmer.

Festningen som ble en fengsel

Historien til Bastillen begynte i 1370, da kong Karl V befalte at den første steinen skulle legges til grunn for en ny festning. Den skulle beskytte de østlige inntnittene til Paris mot engelskmennene, hvis styrker herjet under Hundreårskrigen. Byggingen, som varte i omtrent ti år, ble fullført i 1382. Festningen ble imponerende: et massivt firekantet bygning med åtte tårn på omtrent 30 meter høyde, omgitt av et bredt og dypt vassgrav. Innvendig var det et omfattende hageanlegg, og den eneste inngangen var en heisbro. Den ga et inntrykk av en ubevegelig festning som skulle inspirere både fiender og innbyggere til respekt.

Allerede i 1476 ble den første statskriminelle, Jacques d'Armanyac, hertug av Nemours, satt i fengsel her. Fra dette øyeblikket begynte Bastillen sin lange og mørke historie som Frankrikes hovedpolitiske fengsel. I mer enn fire århundrer har det vært mange forskjellige fanger i dens murer: fra adelige stormenn og opprørske prinser til religiøse dissidenter og forfattere av forbudte bøker. Her slet den kjente «Jernmasken» — den mystiske fangen hvis ansikt alltid var dekket til, og mange andre hvis navn i dag bare er kjent for historikere. Festningen, som en gang ble tenkt som et skjold for kongedømmet, ble gradvis til et symbol på kongelig despotisme og vilkårlighet.

Dagen som endret verden: 14. juli 1789

I 1789 var Frankrike på randen av revolusjon. Folket, slitt av skatter og sult, søkte våpen. Paris var i opprør, og Bastillen, med sin skremmende rykte og kanoner rettet mot byen, ble et mål for folkelig vrede. 14. juli gikk en menneskeflokk, støttet av soldater med revolusjonær stemning, mot festningen. Garnisonen i Bastillen, bestående hovedsakelig av invalider og schweiziske leiesoldater, forsøkte å forsvare seg. Etter flere timer med kamp og tap blant angriperne innforstod kommandanten, de Lôme, at motstanden var forgjeves. Han overga seg, og festningen falt.

Erobringen av Bastillen ble ikke bare en militær seier — det var et knusende slag mot kongemakten. Det var bare syv fanger i festningen den dagen, men symbolikken var kolossal. Folket frigjorde ikke bare fangene — de slo ned det viktigste festningen i det gamle regime. Bastillen var dømt. Allerede dagen etter begynte ødeleggelsen, som varte til 1791. Fra den fryktinngytende festningen som i århundrer hang over Paris, ble det nesten ingenting igjen.

Den moderne Bastillen-plassen: hjertet av revolusjonær Paris

I dag ligger det som en gang var de mørke veggene til Bastillen, på Bastillen-plassen (Place de la Bastille). Dette er ett av de mest betydelige og livlige stedene i Paris, beliggende på grensen av 4., 11. og 12. distrikt. Fra den strekker ut brede boulevarder som stråler ut som røtter. Dette er et sted hvor historie, kultur og moderne byliv krysser hverandre. Her er det alltid mange mennesker: parisiener skynder seg på vei, turister tar bilder, og i de mange kafeene og restauranter er det liv og røre. Her ligger metrostasjonen «Bastille», gjennom hvilken linjene 1, 5 og 8 går, noe som gjør plassen til en viktig transportknutepunkt.

Juli-kolonnen: en minneplass for friheten

I sentrum av plassen hever den hovedmonumentet — Juli-kolonnen (Colonne de Juillet). Den ble satt opp i 1840 i minne om juli-revolusjonen i 1830, som førte til kong Karl Xs fall. Kolonnen er laget av bronse, og dens topp er dekket av en gullplating av Geniet av Friheten, som symboliserer Frankrikes uavhengighet. Under foten av kolonnen ligger gravene til de som omkom under de tre «glade dagene» (Trois Glorieuses) — 27., 28. og 29. juli 1830. Juli-kolonnen har blitt en ny symbol på frihet for Paris, og har erstattet den ødelagte festningen.

Opera Bastille: et moderne kunsttempel

En annen markant dominante på plassen er Opera Bastille (Opéra Bastille)[reference:25]. Dette moderne bygget av glass og metall ble åpnet 13. juli 1989 — i anledning 200-årsjubileet for erobringen av Bastillen. Det skulle bli hovedscenen for den nasjonale operan i Paris, et moderne og teknologisk senter ment å demokratisere operakunsten og gjøre den tilgjengelig for den brede befolkningen. Byggingen av operaen på stedet hvor fengselet en gang sto, var dypt symbolisk — kunsten kom til å erstatte despotiet, og lys og plass fylte det rommet hvor det en gang hersket mørke og usikkerhet.

Operaens sal, med plass til 2723 tilskuere, er en av de største i verden. Dens arkitektur, designet av den uruguayanske arkitekten Carlos Ott, vekker fortsatt debatt, men dens moderne utseende har allerede blitt en urokkelig del av det parisiske landskapet. Opera Bastille er et sted hvor man kan høre de beste operasangene og se fantastiske ballettoppsetninger. Det er et minne om at revolusjonen ga Frankrike ikke bare frihet, men også en kulturell blomstring som fortsatt pågår i dag.

Hva er igjen av festningen: finne spor av Bastillen

Tross at Bastillen ble nesten fullstendig ødelagt, kan man i Paris fortsatt finne noen spor av den. Først og fremst er det konturet av festningen, som er utmurt med brostein av en annen farge på plassens brostein. Hvis man ser nøye etter, kan man se hvor festningens vegger og tårn en gang gikk. Dette er en slags arkeologisk lag som er åpen for enhver tilgjengelig.

I hagen på boulevard Henri IV er det fortsatt et synlig spor — en av fundamentenes steiner. Og på metrostasjonen «Bastille» kan man se et fragment av vassgraven som en gang omgikk festningen. Disse små, men uvurderlige kulturgjenstandene tar oss tilbake til flere århundrer tilbake, til en tid da Paris var helt annerledes.

Like ved plassen ligger Port-Arsenal — en pittoresk havn hvor turistskip anker. Dette er et sted hvor festningens vassgrav en gang forbundet festningen med Seinen. I dag er det et rolig og romantisk hjørne, populært blant parisiener og turister.

Konklusjon

Bastillen i dag er ikke en festning eller et fengsel. Det er et levende minne om historie som stadig endres og gis ny mening. Bastillen-plassen med sin Juli-kolonne og Opera Bastille er et sted hvor fortiden ikke bare bevares i museer, men fortsetter å leve i byens daglige liv. Her blandes revolusjonspesonger med bilens lyder, og minnene om fallet av det gamle regime står side om side med rytmer fra moderne opera. Dette er det perfekte stedet for å oppleve ånden i Paris — en by som aldri glemmer sin historie, men alltid ser mot fremtiden.

Permanent link to this publication: