「Vår daglige brød gi oss i dag». Denne setningen kjenner alle som har hørt bønnene «Vår Fader i himmelen». Men har du noen gang tenkt på den? Hvorfor brød, hvorfor daglig, hvorfor i dag? I disse fem ordene finnes en hel filosofi som har vekket oppmerksomheten til teologer, filologer og troende mennesker i to tusen år. I denne artikkelen skal vi forsøke å forstå hva som ligger bak bedtjenesten om brød, og hvorfor den fortsatt er aktuell.

Ordet som ikke kan oversettes

La oss begynne med den største gåten. I det greske originalteksten av bønnene, skrevet i Evangeliet etter Matteus, brukes ordet «эпиусиос» (ἐπιούσιος). Dette er et unikt ord. Det finnes ikke andre steder i hele den gamle greske litteraturen, med unntak av denne bønnen. Forskere debatterer fortsatt hva det betyr. Bokstavelig talt kan det deles inn i to deler: «эпи» (på, over) og «усия» (essens, eksistens). Dette blir «overessensiell» eller «nødvendig for eksistens». I den latinske tradisjonen ble det oversatt som «quotidianus» — daglig. Og i slavisk og russisk — «насущный». Det betyr den som er nødvendig for livet, for dagen. Men det er også andre tolkninger: Noen av kirkefaderne og lærerne (for eksempel Origen) mente at det handler om åpenbaringens brød, om Guds Ord. Og at «эпиусиос» betyr brød som er over vanlig materiell. Så allerede på nivå med oversettelse står vi overfor en dobbelhet.

Fysisk brød: bedtjeneste om det mest nødvendige

Den første og mest åpenbare laget er bare mat. I den gamle verden, spesielt blant bønder og fattige, var brød grunnlaget for livet. Korn, mel, bakeri — dette er ikke bare produkter, dette er overlevelse. Når Jesus sier denne bønnen, har han i tankene den bokstavelige brødet som må lages i dag for å unngå sult. Dette har en dyp enkelhet: Ikke be om rikdom, ikke be om lagre for året, ikke be om gull — be om brød for i dag. Dette smelter stoltheten. En person som ber om brød for i dag, innrømmer at han ikke er allmektig, at han avhenger av Gud og jorden. Samtidig er dette en beskyttelse mot grådighet. Hvis du ber bare for i dag, samler du ikke, lurer ikke, tar ikke fra andre. I kulturer hvor sult var en konstant følgesvenn, høres denne bedtjenesten ut som en kriselyd.

Spirituell brød: Ordet som mat

Men brød kan være mer enn fysisk. I Bibelen er brød også en metafor for lære, åpenbaring, evig liv. I Evangeliet etter Johannes sier Jesus: «Jeg er brødet til livet» (Joh. 6:35). Og et annet sted: «Mennesket skal leve ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Mat. 4:4). Derfor forstår mange tolkere «brød som er nødvendig» som Guds Ord som vi trenger hver dag. Som vi spiser brød for å opprettholde kroppen, må vi lese Skriften, be, tenke — for å opprettholde sjelen. Hvis vi ikke nærer sjelen, sultes den som kroppen uten mat. Spirituell mat er like nødvendig som fysisk. Og den må også være «i dag» — ikke i går, ikke i morgen. Fortidens åpenbaring fyller ikke dagens tomhet. Hver dag trenger en ny bit av sannhet.

Eukaristisk betydning: brød som nattverdsbrød

For kristne er brød ikke bare en brødbit. Det er Kristi kropp som gis i sakramentet Eukaristien. I den tidlige kirken ble bønnen «Vår Fader i himmelen» lest før nattverden. Og da ble «brød som er nødvendig» forstått som eukaristisk brød som nærer troenden i sakramentet. Dette er brødet til Det hellige Rikes, som gis oss i dag som en sikkerhet for fremtiden. På denne måten blir bedtjenesten «gi oss i dag» en bedtjeneste om å kunne berøre evigheten allerede nå, få forlatelse og styrke for i dag. Uten denne åndelige brødet svikter vi som uten fysisk.

I dag, ikke i morgen: tro og bekymring

Nøkkelordet her er «i dag». Hvorfor ikke «i uken»? Jesus lærer oss bevisst å ikke bekymre oss for morgendagen. «Ikke bekymre dere om morgendagen, for morgendagen vil ta vare på seg selv» (Mat. 6:34). Hver dag har sin egen bekymring. Dette er en oppfordring til tillit — ikke til uvitenhet, men til tro, at Gud vil ta vare på oss i morgen hvis vi tar vare på Hans vilje i dag. I en verden som lærer oss å planlegge, samle inn, forsikre, høres dette ut som en utfordring. Men det er ingen avvisning av fornuftig planlegging. Dette handler om en intern innstilling: Jeg lever i nåtiden, jeg er ikke paralisert av frykt for fremtiden. Jeg ber om det jeg trenger her og nå, og tror at Han vil gi.

«Os» i stedet for «meg»: sosialt måte

Merk: Ikke «meg», men «os». Dette er ikke en egoistisk bedtjeneste. Når du ber om brød for deg selv, ber du automatisk om det for alle som sulter rundt deg. I et samfunn hvor hver tar vare på seg selv, ødelegger denne formuleringen egoismen. Brødet vi ber om, skal deles. Og hvis du har en overflod, har du ikke rett til å beholde det for deg selv når noen ber om det samme. Dette er en radikal idé om sosial rettferdighet som er vanskelig å anvende i praksis. Men den er lagt til grunn i strukturen av bønnen.

Hva det betyr for oss i dag

I en verden hvor ordet «brød» ikke lenger assosieres med sult for mange av oss, får denne bedtjenesten nye betydninger. Dette handler om hva som virkelig er nødvendig for livet — ikke bare mat, men også kjærlighet, mening, forlatelse, ærlighet. Vi kan be om «brød» for arbeid, helse, fred i familien. Det viktigste er å ikke be om det som ikke er nødvendig. Ikke be om overflødig komfort, luksus, makt. Men be om det som vi ikke kan være fulle mennesker uten. Og gjøre dette med tillit, ikke å holde fast i morgendagen.

「Vår daglige brød gi oss i dag» er ikke bare en bønnemal. Det er en eksamen av våre verdier. Hva er nødvendig for deg? Hva ber du livet om? Og er du klar til å be om dette bare for i dag, uten å tenke på morgendagen? Det er vanskelig. Men kanskje nettopp i denne vanskeligheten ligger dybden.

Permanent link to this publication: