Dance og sang for fotballspillere fra Sør-Afrika

Når du hører ordet «Sør-Afrika», kommer savanner, gullstrande og selvfølgelig fotball til tankene. Her spiller de fotball ikke bare med føttene, men med hele kroppen, sjelen og stemmen. Fotballspillere fra Sør-Afrika, enten det er nasjonalt landslaget «Bafana Bafana» eller lokale klubber, er kjent for sin energi som blir frigitt i danse og sang før, under og etter kampen. Dette er ikke bare følelser, men en gammel tradisjon som knytter sport og kultur sammen.

Diski: danse som hører på stadionet

Den viktigste fotballdansen i Sør-Afrika er diski. Ordet kommer fra engelsk «disc», men det er i grunnen en imitasjon av dribling, bare uten ball. Spillerne beveger beina som om de omgåer motstanderen, mens kroppen vibrerer. Diski kan gjøres individuelt eller i en hel flokk. På VM 2010, som ble arrangert i Sør-Afrika, utførte spillerne fra landslaget diski før kampene. Denne danse viser ferdighet, list og gatelangs fotball. Mange sørafrikanske stjerner (Stephen Pienaar, Benni McCarthy) har sagt at diski hjelper dem å slappe av før kampen og samtidig skremme motstanderen.

Vuvuzela: sang i stedet for sverd

Vuvuzela er en lang plastfløyte som utstøter en gurglende lyd. Lyden fra VM 2010 ble symbolet på turneringen. Men for sørafrikanere er vuvuzela ikke bare et lydverktøy, men en del av et rituale. Tilskuere blåser i den i takt med sangene. De mest populære fotballsongene er: «Shosholoza» (en tradisjonell sang fra gruvearbeidere), «Ibhola Lethu» («Vår fotball»), «Kunzima» («Vanskelig»). Spillerne synger med tilskuerne under oppvarming. Etter et mål kan fotballspillere ta vuvuzelen og «blåse» seieren. Dette er en forbindelse til røttene: musikk og dans har alltid vært en form for kommunikasjon med forfedrene.

Gumboot: danse som ligner på kamp

Gumboot (gumboot dance) er en danse i gummihøye støvler, oppfunnet av afrikanske gruvearbeidere. Rytmiske bevegelser med føttene og klappelyder mot støvlene. Moderne fotballspillere bruker noen ganger elementer av gumboot i feiringene. Dette ser ut til å være aggressivt, men morsomt. For eksempel utførte angriperen fra Orlando Pirates (klubben fra Johannesburg) gumboot etter et hat-trick, til rytmene som spilte sammen med lagkameratene. Denne danse viser styrke og enhet.

Kjenningsrop før kamp: «Afrika!»

Før kampene utfører Sør-Afrikas landslag ofte kallet «Viva Africa!» eller «Ayoba!». Ayoba er et slangord som betyr «kult», «utmerket». Spillerne står i en sirkel, vibrate og skanderer. Dette minner om ritualet til zulu-våpnere før kamp. Tradisjonen ble introdusert allerede i 1990-årene av kaptein Neil Tovey. I dag støtter kaptein Ronwen Williams den. Kallet synkroniserer laget og hever kampånden.

Moderne stjerner og deres danse

Kjente sørafrikanske fotballspillere som spiller i Europa (Percy Tau, Lebohang Manika, Leil Foster) bringer elementer av diski til klubbene. Tau utførte diski i 2024 etter et mål for «Burnley» og vekket begeistring blant tilskuerne. Moise Sibisi, legende fra Orlando Pirates, er kjent for sitt korene danse med en vannflaske på hodet. Og den tidligere keeperen Brian Balí (Itumeleng Kune) danset på stangen. Innside sørafrikansk fotball er danse ikke noe støtt, men kult.

Fanatisk sang og danse: stadion som diskotek

Stadiene i Sør-Afrika blir som dansegulv under kamper. Tilskuere danser papapa (dans med hevede armer), toe-toe (hoppende på plass med rytmiske bevegelser). De synger: «Shi-sha-la-za!» under lyden av vuvuzel. Spillerne kommer ofte til tribunene og danser sammen med tilskuerne. Dette bryter ned barrierer mellom stjerner og publikum.

Influens av pandemien: hva som har endret seg

Under korona ble stadionene tomme, danse og sang ble stille. Men etter at tilskuerne returnerte, ble entusiasmen enda større. Spillerne savnet energien fra tribunene. I 2022 arrangerte sørafrikanerne et stort show under Afrikamesterskapet: før kampen mot Marokko utførte de diski og sang nasjonalsangen på zulu. Danse og sang er DNA-en til sørafrikansk fotball.

Danse og sang for fotballspillere fra Sør-Afrika er ikke et tillegg til spillet, men hjertet av det. Gjennom bevegelse og rytmikk overfører de historien til sitt folk, deres smerter og glede. Og når «Bafana Bafana» går på banen, gir de verden ikke bare fotball, men også et lite stykke Afrika — varm, rytmisk og ubevisst.

Постоянный адрес данной публикации: