Skoleklasse. Lukter after og frykt. I stedet for elever sitter mødre og fedre ved bordene. Læreren står foran tavlen og forklarer hvordan man løser likningene i tredje klasse. Åpen time for foreldre er ikke et teaterstykke. Det er en eksamen for alle. For læreren — på faglig egnethet. For foreldrene — på å forstå hva deres barn er opptatt av i seks timer hver dag. Og for barna — på å vise seg selv. Men ofte blir slike timer en farsott. La oss finne ut av hvordan det skal være og hvordan det ikke skal være.

Hvorfor har skolen åpne timer for foreldre

Offisielt mål: øke foreldrenes engasjement i undervisningsprosessen. Vis metoder for undervisning. Opprette tillit mellom skolen og familien. Uoffisielt: rapportere til ledelsen at arbeidet går. Og sjekke hvordan læreren håndterer publikum.

For foreldre er en åpen time en mulighet til å se barnet sitt i en annen sammenheng. Ikke hjemme, hvor de styrer, men i klassen, hvor de følger regler. Forstå hvor aktivt de er, hvordan de svarer, hvordan de kommuniserer med klassekameratene.

For læreren er det stress. Fordi de blir vurdert ikke bare av barna, men også av voksne som ofte vet mer om emnet (eller tror de vet mer). Læreren må vise metodikken, men ikke overdrive.

For barna er det dobbelt press. På den ene siden læreren. På den andre siden foreldrene som ser dem i ryggen. Barnet kan bli stolt av, lukke seg inne eller, motsatt, begynne å kverne.

Hvordan en ideell åpen time går

Ideell variant: timen skiller seg ikke fra en vanlig time. Ingen repetisjoner, ingen «utlærte» svar. Foreldrene sitter bak, ingenting å blande seg i, ingenting å hjelpe til. Læreren jobber i sin vanlige rate: spør, forklarer, setter karakterer. Barna vet ikke at de blir overvåket. Eller de vet det, men er ikke redd.

Plan for timen: organisatorisk øyeblikk (1 minutt), repetisjon av det som er gått (5-7 minutter), forklaring av ny emne (15 minutter), forsterkning (10 minutter), selvstendig arbeid (5 minutter), oppsummering (2 minutter). Pluss fysisk pause hvis det er elever i lavere klasser.

Læreren bruker visuell fremstilling: bilder, presentasjon, utdelt materiale. Stiller spørsmål på forskjellige nivåer: både svake og sterke elever. Ikke fokuserer på de samme. Oppmuntre til forsøk, selv om svaret er feil. Ikke skriker.

Foreldrene sitter stille. Telefonene på lydløs. Hvis barnet vender seg om og vinker med hånden — smil og vis at du godtar, men snakk ikke. Etter timen — kort diskusjon med læreren uten barn, hvor foreldrene stiller spørsmål.

De vanligste feilene lærerne gjør

Første: repetisjon med barna. Læreren sier en uke før timen: «Vi skal lese denne teksten, du, Vova, svarer på dette spørsmålet, du, Masha, strekker hånden». Til slutt blir timen en forestilling. Foreldrene ser falskhet. Barna er spennte, redd for å feile.

Andre: skreik og nervøsitet. Læreren blir sint på barna når foreldrene er til stede. Dette undergraver autoriteten og viser ukompetanse.

Tredje: enkelt spørsmål til én elev. Læreren tar 20 minutter å trekke kunnskap fra Petrov, mens de andre 25 barna sitter og kjeder seg. Dette er ikke interessant for foreldrene.

Fjerde: å ignorere foreldrene. Læreren hilser ikke, forklarer ikke emnet for timen, gir dem oppgaver (for eksempel å skrive ned hva de har forstått). Foreldrene føler seg overflødige.

Femte: overdrivelse eller, motsatt, undervurdering av karakterer når foreldrene er til stede. «Aa, Sashen vår er flink, men Ola, dessverre...». Det kan ikke være slik.

Seks: overflødig kompleksitet. Læreren prøver å vise hvor kraftig de er og gir materialer som barna ikke forstår. Dette forårsaker angst og vrede hos foreldrene.

Hvordan foreldre skal oppføre seg på en åpen time

Gullregelen: ikke blande deg inn. Ikke gi barnet tips, ikke skrikk «ikke snu deg rundt!», ikke rette opp læreren. Din oppgave er å observere og trekke konklusjoner. Hvis barnet vender seg om og ser på deg, smil og nikk. Ikke gi skremmende øyne.

Forbudt: spise, drikke, snakke på telefon, kommentere høyt, bytte blikk med andre foreldre og hviske. Det er greit å ta notater for deg selv (for å stille spørsmål senere).

Hvis barnet klart er i konflikt (gråter, rister på seg, kan ikke svare på elementære spørsmål), løft ikke til ham. Vent til timen er over, gå til læreren og diskuter. Kanskje har barnet frykt for offentlige svar.

Etter timen, ros barnet for spesifikke suksesser. «Jeg likte hvordan du forklarte oppgaven». Ikke klandre for feil. Det er bedre å spørre: «Hva var det som var mest vanskelig? La oss trene hjemme».

Typiske reaksjoner fra barn og hvordan de skal tas imot

Barnet er stolt, snakker tørt, svikter. Dette er normalt. Tilstedeværelsen av foreldre er stress. Ikke klandre senere. Det er bedre å spille i skole hjemme, hvor du er elev, og barnet er lærer. De får utløp og roer seg ned.

Barnet, motsatt, spiller om, kverner, tiltrekker oppmerksomhet. Dette er en forsøk på å håndtere stress gjennom humor eller provokasjon. Ikke smil med ham, men ikke klandre ham offentlig. Etter timen si: «Du smilte i dag, men jeg forstår ikke om du vet leksjonen. La oss gjøre det hjemme».

Barnet løfter ikke hånden, selv om de vet. Kanskje er de redd for å feile når foreldrene er til stede. Snakk med læreren for at de skal kalle ham på neste time, når foreldrene har gått.

Barnet nekter å gå til tavlen. Ikke tvang. La læreren kalle en annen. Etter timen finn ut av grunnen: er de redd for tavlen? redd for at du skal dømme?

Barnet gråter. Ta dem ut av klassen, berolig dem, gi dem vann. Avtale med læreren at de ikke skal svare i dag. Ikke klandre.

Hvordan læreren skal forberede seg på en åpen time

To uker før timen varsle foreldrene om dato og tid, be om bekreftelse på tilstedeværelse. Send ut en påminnelse: hvordan de skal oppføre seg, hva som er tillatt og ikke.

En uke før: tenke gjennom timens forløp, men ikke repetere med barna. Forberede utdelt materiale (kort, tester) for foreldrene, slik at de også er engasjert. For eksempel gi dem lommetørkle med spørsmål: «Hva har du lært om læringsmetoder i dag?» eller «Hvilke vanskeligheter opplever ditt barn?».

En dag før timen: luft klassen, sjekk etter after, tavle, prosjektor. Forbered plasser for foreldrene bak eller til side. Ikke sette dem mellom barna.

I begynnelsen av timen: hilse på foreldrene, kort presentere planen, si: «De kan ta notater, spørsmål kan stilles etterpå». Under timen: Ikke bare se på foreldrene, men på barna. Følg tidsplanen, ikke dra ut.

Etter timen: takke foreldrene for oppmerksomheten. Svar på spørsmål (5-10 minutter). Ikke gå inn i diskusjoner om hvordan det ble undervist i skolen. Vennlig si: «Vi har en annen program nå, men jeg vil ta hensyn til deres synspunkter».

Analyse av timen: hva foreldrene skal se

Se ikke på barnets kunnskap, men på prosessen. Er læreren engasjert i alle elever eller bare i favorittene? Hvor ofte høres ros og kritikk? La barna tenke eller krever umiddelbare svar? Er det visuell fremstilling? Er det komfortabelt for barna? Krykker læreren?

Se på barnet ditt: strekker de hånden? Er de redd? Hvem sitter de ved? Er de utsatt for mobbing? Er de konstant distrått? Ta notater om disse observasjonene, men ikke ta raske konklusjoner. Kanskje er barnet bare utmattet eller redd.

Saml flere timer (hvis det er mulig). En lærer har elever som ler og reiser seg, en annen har elever som sitter stille og er redd. Konkluder om kvaliteten på undervisningen.

Hva skal gjøres etter en åpen time

Ros barnet for spesifikke suksesser. «Jeg likte hvordan du forklarte oppgaven». Ikke klandre for feil. Det er bedre å spørre: «Hva var det som var mest vanskelig? La oss trene hjemme».

Hvis du har spørsmål til læreren, ta notater og avtale en separat møte. Ikke diskuter læreren med andre foreldre foran barna — barna hører alt og tar det med seg til skolen.

Hvis du ser systematiske problemer (læreren skriker, barna er redd, programmet ikke blir forstått), diskuter med klasselæreren, med foreldrenes komité, hvis nødvendig med rektoren. Ikke ta stilling, men ikke skandere.

Hvis barnet ditt er svært redd, samarbeid med en psykolog eller hjemme: lær tekniker for pust, spill i skole, hvor barnet er lærer, og du er elev. Reduser viktigheten av karakterer.

Åpen time i barne- og ungdomsskole: forskjeller

I barne- og ungdomsskolen trenger foreldrene forstå metoder. Hvordan man lærer å lese, telle, skrive. Timene skal være fargerike, med elementer av lek. Fysisk pause er velkommen. Foreldrene kan sitte tett.

I ungdomsskolen (5-9 klasser) kommer foreldrene sjeldnere. Fokus på fag: fysikk, kjemi, algebra. Det er mulig å vise laboratoriearbeid. Foreldrene er interessert i hvordan deres barn håndterer mer komplekst materiale.

I eldre skole (10-11 klasser) er åpne timer for karriereveiledning. For eksempel en time i samfunnsfag med gjennomgang av virkelige lover. Eller en time i litteratur med diskusjon. Foreldrene kan delta som eksperter.

Viktig: i eldre klasser er barna mer stolt av foreldrene enn i yngre klasser. De kan demonstrere at de er uavhengige ved å ikke gjøre noe. Ikke press.

Konklusjon: åpen time som vei til dialog

Åpen time er ikke en kontroll av læreren på ulempen. Og ikke et middel til å nedvurdere barnet. Det er en bro mellom familien og skolen. En god time etterlater foreldrene med følelsen: «Jeg forstår hva mitt barn er opptatt av, jeg stoler på læreren, jeg kan hjelpe». En dårlig time etterlater følelsen: «Jeg forstår ingenting, læreren er ukompetent, barnet lider».

Hvis du vil at timen skal være god, forbered deg på den. Ikke bare læreren, men deg også. Sett deg i en positiv holdning. Legg fra deg telefonen. Se og lytt. Etterpå still spørsmål, tilby hjelp, takk.

Og husk: ved bordet sitter ditt elskede mirakel. Han trenger din støtte, ikke din vurdering. Smil til ham ved slutten av timen. Og alt vil være bra.

Permanent link to this publication: