Julebord hos Ivan Shmelev: den sakrale måltid som manifestasjon av «Guds sommer»

I Ivan Shmelevs bok «Guds sommer» (1933-1948) er julebordet ikke bare et rikelig måltid, men et komplekst religiøst-kulturelt univers, et materielt uttrykk for året med gudstjenester, slektets minne og folkeeschatologien. Gjennom beskrivelsen av det, rekonstruerer Shmelev en helhetlig verden av det pre-revolutionære ortodokse liv, hvor hvert måltid er ikke bare mat, men et symbol, et tegn, en del av den hellige ritus. Bordet blir et alter, hvor festen om Jesu inkarnasjon blir utført, tilgjengelig for smak, lukte og syn.

Sakral geografi og symbolikk av måltidene

Forberedelsen og selve måltidet er bygget opp etter strenge lover, hvor alt har betydning.

Soccelik (24. desember / 6. januar) - et måltid av venter.

Hovedretten - sovjet (grøt):

Ingredienser: Kompott (kompott) av tørkede frukter og bær, til som man legger utvaskede korn av hvete, honning, mak, nøtter.

Symbolikk: Korn - oppstandelse og evig liv (som kornet, kastet i jorden). Honning - sødme og glede i Det himmelrike. Mak og nøtter - rikdom og velstand. Dette er en faste, men næringsrik mat, som forbereder kroppen og sjelen til festen. «Til første stjerne» kan man ikke spise - dette er et minne om Viflajes stjerne, og den felles måltidet etter dens opplysning - en handling av kollektiv venter og møte.

Julebordet - festen om inkarnasjonen.

Etter nattens liturgi kommer tid for å spise, og bordet forvandles. Dette er ikke lenger faste, men et festlig arrangement av kroppen, tillatt av Gud, siden Kristus tok menneskelig legeme.

Grillet gris/gås/indrebiff: Sentrum av bordet. «Grisen rødmer med hren, med sovjetet pausen…». Dette er et symbol på offer og festlig fullhet. Dets obligatoriske tilstedeværelse er en refleksjon av den eldste tradisjonen med offerdyr, transformert i kristen kontekst.

Kalde retter og aske (aske): «Asken… med hren, så og lyser, terninger». Asken er et symbol på enhet (ulike deler, smeltet sammen), samt mat som har blitt tilberedt lenge, i forventning av festen.

Infusjon, sbiten, kvass: Ualkoholholdige drikker, men varmende og festlige. De står i motsetning til vodka, som nesten ikke er til stede på Shmelevs julebord. Glæden skal være ren, «barnslig».

Brøddeig: Pyntede kaker med forskjellige fyll (kål, sopp, fisk, kjøtt), kozuli (figurerte spekulatuser i form av dyr) - dette er ikke bare mat, men mat-spill, mat-fest, som knytter festen til barndommens og eventyrverdenen.

Ritus og hierarki: bordet som modell av verden

Shmelev viser at ordningen av måltidet er like viktig som innholdet.

Hierarki og velsignelse: Måltidet begynner med familiens leder, som sier en bønn. Han er den første som smaker rettene. Dette er et speilbilde av patriarkalsk struktur og gudinnestiftet orden. Barnene ser og lærer.

Minneskutt: Den første skjeen av sovjetet brukes til å minne om de avdøde. På denne måten bringer julebordet sammen de levende og de døde, og blir et sted for møte for hele slekten, hele den «kirkelige» familien i Kristus.

Deling av «sovjet» til avhengige: En del av sovjetet og andre godbiter sendes nødvendigvis til tjenerne, vaktene, fattige. Bordet var ikke lukket; overfløden skulle flyte over kanten av huset, og knytte familien til verden i handlingen av barmhjertighet, som på festen ansås som obligatorisk.

Sensorisk mystikk: smak, lukt, lys

Shmelev er en mester i sensorisk skriving. Julebordet hos ham er ikke en abstraksjon, men en strøm av sanseopplevelser som blir til en vei til opplevelse av det hellige.

Lukt: «Lukter… av tørket tre, honning, mak, og noe annet… festlig». Lukten av juletre, lys fra lysestaker, tilberedt av blodrød, blander seg til en enhetlig «lukt av julefeiringen», som for alltid brenner seg inn i minnet.

Smak: Smaken av sovjetet - «sødt, tykt, duftende»; smaken av kake med kål - «gul, puffer med damp». Smakbeskrivelsene er fri for enkel fysiologi; de berører «smaken av festen», smaken av glede, tillatt etter fasten.

Syn: «Bølgene av retter… lysene i den marmeladen… asken lyser». Bordet er et glitrende rom, et speilbilde av himmelens lys som har kommet ned til jorden i Viflje.

Sosial og nasjonal kontekst

Bordet hos Shmelev er også et bilde av en ideell, dopetovsk Russland. Dette er en kjøpmanns, men dypt troende liv i Zamoskvoretsje, som motsetter seg den europeiserte aristokratiske St. Petersburg.

Alle produkter er russiske, lokale, egne: sopp fra egne skoger, honning fra egne bier, fisk fra Volga. Dette er maten til rotfesthet, i motsetning til utenlandske delikatesser.

Overflod - ikke for å spise opp, men som et symbol på Guds barmhjertighet og generøsitet, som skal deles. Dette er økonomien av gave, ikke av akkumulasjon.

Kontrast: før og etter revolusjonen

Skrivet i eksil er Shmelevs bok full av tragisk nostalgiske følelser. Julebordet blir et symbol på tapte paradis, en helhetlig verden som alltid er gått tapt. For forfatteren og hans lesere i eksil var disse beskrivelsene ikke bare et minne, men en handling om gjenoppliving, en liturgi for den døde Russland. Hver oppskrift, hver lukt - et fortryllende mot glemsel.

Avslutning: eukaristien i hjemmet

På denne måten er julebordet hos Ivan Shmelev:

Liturgi for fortsettelse: Hjemmets måltid, som følger etter den kirkelige liturgien, hvor maten helliggjøres ved bønn og ritus.

En encyklopedi av russisk identitet: En samling av symboler, smaker og regler som definerer «russiskhet» i dens ortodokse, dopetovske form.

Tidmasjinen og gjenopplivelsen: Et kunstnerisk grep som lar en gjenopplive hele den ødelagte verden i ordet.

Antiteese mot moderne tid: Et utfordring til den withoutfølelsesfulle, raske, individualistiske kulturen av å spise i det 20. århundre.

Shmelev viser at i tradisjonell kultur er å mate ikke bare å tilfredsstille sult, men å inkludere i livskretsen, velsigne, minne, dele glede. Hans julebord er ikke så mye et måltid for kroppen som for sjelen, minnet og slekten; det er en hjemmelig eukarist, hvor man under påskudd av gris, sovjet og kake tar del i evighet, slektets historie og tapte hjemland. Dette er hans litterære og åndelige mirakel.

Permanent link to this publication: