Migrant og innvandrer: differensiering av begreper i konteksten av romlig bevegelse

Introduksjon: Semiotikk av bevegelse i den globale verden

I en tid med globalisering og økt befolkningsmobilitet, blir nøyaktigheten av terminologi som beskriver menneskelig bevegelse ikke bare lingvistisk, men også sosial-politisk viktig. Termbegrepene «migrant» (migrant) og «innvandrer» (immigrant), som ofte brukes som synonymer i daglig tale, har forskjellige semantiske ladninger i vitenskapelig diskurs og rettsfelt. Deres forskjell er basert på observatørens perspektiv (perspektiv), juridisk status og karakteren av den bevegelige persons intensjoner. Blanding av disse begrepene kan føre til terminologisk forvirring i forskning, utforming av inkorrekt migrasjonspolitikk og sosiale stereotyper.

Etymologi og grunnleggende definisjoner: utgangspunkt

Roten til begge ordene stammer fra det latinske «migrare» — å bevege seg, bosette seg. Prefikset setter vektor i forhold til en bestemt startpunkt.

Migrant (fra lat. migrans — bosetter seg) er en generell, slektet betegnelse. Den beskriver en person som endrer sitt faste (eller langvarige) oppholdsted, krysser administrative eller statlige grenser. Nyckelvinkelen er på selve bevegelsesfactum. Migranter inkluderer både interne (de som flytter fra region til region innenfor landet) og internasjonale migranter.

Innvandrer (fra lat. immigrans — bosetter seg, med prefikset *im-* — «inn, inni») er en spesifikk, målrettet betegnelse. Den beskriver en person fra synspunktet til landet av destinasjon (landet som tar imot). Innvandrer er den som ankommer til dette landet for permanent eller langvarig opphold. Uten kontekst (til hvilket land?) mister ordet mening.

På denne måten er hver innvandrer en migrant, men ikke hver migrant er en innvandrer for en bestemt land.

Key axes of difference

Avgransking kan gjøres langs flere uavhengige akser:

1. Perspektivakse (startpunkt):

Migrant: Neutrale, tosidig betegnelse. Koncentrerer seg på prosessen med å bevege seg fra punkt A til punkt B. Landet av utgang og landet av destinasjon presenteres symmetrisk.

Innvandrer: Ensidig betegnelse, synspunkt fra landet av mottak. For eksempel er en ukrainer som flytter til Tyskland for permanent opphold en innvandrer. For Ukraina er denne personen en emigrant (med prefikset *ex-* — «ut, utover»), det vil si en som har forlatt.

Emigrant er tredje nødvendig element i systemet. Dette er synspunktet fra landet av utgang.

Eksempel: En russisk statsborger flytter til Canada for permanent opphold.

For verdenssamfunnet og forskere på migrasjon er han en internasjonal migrant.

For Canada er han en innvandrer.

For Russland er han en emigrant.

2. Aksen for juridisk status og intensjoner:

Migrant: Et bredere begrep som kan inkludere forskjellige kategorier med forskjellige statuser: arbeidsmigranter (gastarbeidere), flyktninger, bosettere, personer som søker asyl, ulovlige migranter, studenter. Nyckelkriteriet er endring av oppholdsted, ikke sluttpunktet eller dokumentene.

Innvandrer: Mest ofte betyr det en målrettet flytting med intensjon om langvarig eller permanent opphold og som regel lovlige å få tilsvarende status (visum, permanent opphold, statsborgerskap). I det offentlige diskurs i mange land assosieres «innvandrer» med prosessen med legal integrasjon.

3. Tidsakse:

Migrant: Kan være både midlertidig (sesongarbeider) og permanent.

Innvandrer: Vanligvis betyr det langvarig eller permanent perspektiv. En person som kommer til tre måneder for å tjene penger, er en migrant, men for landet av mottak er han ikke å anse som innvandrer i streng forstand, men som en midlertidig arbeidsmigrant.

Contextual load og politiske konnotasjoner

Forskjellen har ofte både semantisk og ideologisk karakter.

«Migrant» i media og politikk: I de siste tiårene har termbegrepet «migrant» (spesielt «ulovlig migrant») ofte blitt brukt til å beskrive strømmer av mennesker whose intensjoner og sluttstatus er uklare, og bevegelsen kan ha en tvunget eller kriserisk karakter. Ordet kan bære en tone av problematisering, anonymitet i massedrift.

«Innvandrer» i klassiske innvandrerland: For USA, Canada, Australia, New Zealand er termbegrepet immigrant historisk etablert, ofte positivt farget, og ligger til grunn for nasjonal identitet («nasjonen av innvandrere»). Det assosieres med et bevisst valg, prosessen med naturalisering og bidrag til landets utvikling.

Interessant fakt: FN og internasjonale organisasjoner foretrekker å bruke den generelle termbegrepet «international migrant» (internasjonal migrant) for statistikk og analyse, definert som en person som endrer sitt vanlige oppholdsted til en periode på mer enn ett år. Dette gjør det mulig å unngå tvetydighet i begrepene «innvandrer/emigrant».

Eksempler for å forankre forskjellene

Syrisk flyktning i Tyskland.

Migrant: Ja, han har utført internasjonalt bevegelse.

Innvandrer for Tyskland: Siden han har fått bare en midlertidig flyktningstatus, kan han ikke kalle ham slik. Hvis han i fremtiden får permanent opphold og blir, vil han bli en innvandrer.

Emigrant for Syria: Ja.

Fransk ingeniør som har inngått en 2-årig kontrakt i Japan.

Migrant: Ja, en internasjonal arbeidsmigrant.

Innvandrer for Japan: Nei, siden hans intensjoner og status er midlertidige.

Emigrant for Frankrike: Midlertidig utreist.

En usbekisk statsborger som har fått oppholdstillatelse og arbeid i Russland.

Migrant: Ja (arbeidsmigrant).

Innvandrer for Russland: I russisk lovgivning og discourse er det ingen etablert tradisjon for bruk av dette ordet. Han vil ofte bli kalt «migrant» eller «utlending arbeider», selv om han i det vesentlige (langvarig opphold) svarer til betydningen av innvandrer.

Avslutning: Kontekst som konge av betydning

Så, forskjellen mellom migrant og innvandrer er ikke bare en lingvistisk nyans, men et speil av en kompleks systemkoordinat som beskriver menneskelig mobilitet.

Migrant er et begrep-parasoll, vitenskapelig og generelt. Det fastlåser fenomenet — romlig bevegelse.

Innvandrer er et begrep-perspektiv, sosialt-juridisk og konkret. Det fastlåser forholdet mellom den ankomne personen og det mottakende samfunnet, ofte med fokus på integrasjon og sluttstatus.

Bruk av ett eller annet begrep bør være bevisst. I vitenskapelige studier som beskriver prosesser er termbegrepet «migrasjon» og «migranter» passende. I politikk og media som diskuterer spørsmål om integrasjon, statsborgerskap og sosialpolitikk i en bestemt land er termbegrepet «immigrasjon» og «innvandrere» mer nøyaktig. Forståelse av denne forskjellen gjør det mulig å analysere globale utfordringer mer nøyaktig, formulere lover og unngå forenklinger i offentlige debatter om ett av de viktigste fenomener i moderne tid.

Permanent link to this publication: