Rett til digital glemsel: mellom privatliv og informasjonsfrihet

Essens og juridisk fødsel

Retten til digital glemsel (rett til sletting, «rett til å bli glemt») er en juridisk konsept som gir en person rett til å kreve sletting av utdaterte, irrelevante eller skadelige personlige data fra offentlig tilgang, hovedsakelig fra søkemotorer. Dette er ikke et absolutt sletting av informasjon fra servere (som teknisk ofte er umulig), men dens deindeksering fra søkeutdata ved forespørsler som inneholder søkerens navn.

En vendepunkt ble beslutningen til Den europeiske unionens domstol i saken «Google Spain v. AEPD og Mario Costeja González» i 2014. Den spanske borgern Mario Costeja kravet å fjerne lenker til gamle aviser om tvangssalg av hans eiendom for gjeld i 1998 — informasjonen var sann, men utdatert og skadelig for hans rykte. Domstolen fastslo at søkemotorer er «databehandlere» og må vurdere balansen mellom retten til privatliv og offentlig interesse. Dette beslutningen la grunnlaget for Artikkel 17 i Det generelle databeskyttelsesregulativ (GDPR), som trådte i kraft i 2018.

En interessant fakt: De første 8 årene med rett (2014-2022) mottok Google i Europa mer enn 5,8 millioner forespørsler om å slette URL-er, hvorav omtrent 45% ble oppfylt. Dette viser en enorm sosial etterspørsel etter «digital omstart».

Ethisk og sosial konflikt: to grunnleggende rettigheter

Retten til glemsel bygger på en dyp juridisk og etisk konflikt mellom:

Retten til privatliv og personlig utvikling (artikkel 8 i Den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter).

Friheten til å uttrykke meninger og samfunnets rett til informasjon (artikkel 10 i samme konvensjon).

Støttespillere av retten til glemsel hevder at internett, med sin evige minne, berøver mennesker muligheten til å starte livet med et rent ark («å forgi og glemme»). Utdatert eller irrelevant informasjon skaper en «digital skygge», som kan jage en person i tiår, påvirke ansettelse, sosiale forbindelser og mentalt velvære.

Motstandere (ofte journalister, historikere, aktivister) ser på det som en trussel mot censur, revisjonisme og «historisk hvit støy». De frykter at massive forespørsler om sletting kan slette viktige fakta om offentlige personer, kriminalitet eller korruptskandaler fra det offentlige rommet.

Eksempel: Den europeiske domstolen i 2019 bestemte at retten til glemsel ikke er absolutt for offentlige figurer. De nektet å fjerne lenker til grunnleggeren av Wikileaks, Julian Assange, og merket seg den betydelige offentlige interessen for hans rettssaker. Dermed er vekten av offentlig interesse en nøkkelfaktor i hvert enkelt tilfelle.

Tekniske utfordringer og globale motsetninger

Implementeringen av retten møter store praktiske problemer:

Jurisdiksjonskonflikt: Skal slettingen utføres bare i landets domene (for eksempel google.fr) eller globalt (google.com)? EU kravet opprinnelig til sletting i alle domener, men i 2019 begrenset Den europeiske domstolen området til EU-sonen for ikke å pålegge sine normer til hele verden. Likevel gjør tekniske omgåelser (for eksempel VPN) dette skilleet betinget.

Byrde for vurdering: Søkemotorer (spesielt Google) blir faktisk private dommere i striden om privatliv og informasjonsfrihet. De er tvunget til å skape hele avdelinger for manuell kontroll av tusenvis av forespørsler, og ta subjektive beslutninger basert på vage kriterier i GDPR.

Effekten av «stripete teppe»: Informasjon kan slettes fra søket, men forblir på den opprinnelige nettsiden (for eksempel i en avisearkiv). Dette skaper en motstridende situasjon der dataene eksisterer, men er vanskelige å finne.

Internasjonal kontekst: ikke-europeiske tilnærminger

Retten til glemsel er hovedsakelig en europeisk konsept basert på kontinentalt forståelse av privatliv som et grunnleggende rett. I andre rettslige systemer er tilnærmingen annen.

USA: Første endring i Konstitusjonen gir prioritet til ytringsfriheten. Amerikanske domstoler nekter som regel i slike søksmål, og ser på søkemotorer som medier beskyttet av endringen. Konseptet «rett til glemsel» er nesten fraværende i amerikansk rett, selv om det er lover om beskyttelse av barnets privatliv på internett (Internet Privacy Protection Act).

Russland: I 2015 ble «rett til glemsel» innført i lovgivningen (FZ-264), som gir rett til å kreve sletting av lenker til uaktuelle, utdaterte eller spredt i strid med loven informasjon. Kritikere merker seg at loven kan brukes til å slette kritiske nyheter og begrense tilgang til offentlig betydelig informasjon.

En interessant fakt: I Japan i 2016 ble et lignende rett innført etter et skandalefullt tilfelle, hvor en borgar kravet å fjerne gamle lenker om hans arrestasjon etter Organized Crime Control Act. Domstolen sto på søkers side, og skapte en viktig rettslig praksis tilpasset det lokale rettsområdet.

Fremtiden i en tid med nevrale nettverk og dyp læring

Med oppdateringen av generativ AI (ChatGPT, Midjourney) blir problemet et nytt mål. Store språkmodeller lærer på data fra det åpne internett, «minner» informasjon som kunne blitt slettet ved forespørsel om glemsel i sine vekter. Fullstendig «glemsel» for AI er teknisk nesten umulig uten fullstendig omopplæring av modellen, noe som økonomisk er upassende. Dette skaper en ny forskningsområde — «maskinell glemsel» (machine unlearning) — utvikling av algoritmer som kan målrettet «glemme» bestemte data uten å skade hele modellen.

Avslutning: balanse i den digitale tida

Retten til digital glemsel er ikke et forsøk på å slette fortiden, men en søken etter en rettferdig balanse mellom to verdier i et demokratisk samfunn i de unike forholdene i den digitale tida. Det anerkjenner at retten til informasjon ikke skal være absolutt når det ødelegger privatlivet og berøver en person fremtiden. Dens utvikling vil avhenge av teknologisk utvikling, internasjonal dialog og utvikling av subtile, kontekstuelle vurderingskriterier. Til slutt reflekterer dette rett menneskehetens ønske om å beholde kontroll over sin egen identitet i en verden hvor informasjon er evig, og minnet er outsourced til store selskaper.
© library.ee

Permanent link to this publication: