Ideaen om at alle to mennesker på Jorden bare er adskilt av noen få sosiale forbindelser, er kjent som teorien om "seks håndtrykk". Dette er en konsept som er dypt rotfestet i massekulturen, og har et alvorlig vitenskapelig grunnlag og en lang historie med forskning. Dens grunnlag ble lagt av ikke sosologer, men av den ungarske forfatteren Frigyes Karinthy, som i 1929 i historien "Kjeder av lenker" antydet at alle to mennesker på planeten er forbundet av en kjede av ikke mer enn fem mellommenn. Denne kunstneriske hypotesen inspirerte senere vitenskapsmenn til omfattende eksperimenter.

Stanley Milgrams eksperiment: en liten verden i konvolutter

Første empiriske test av teorien ble gjort i 1967 av den amerikanske psykologen Stanley Milgram. I hans berømte eksperiment ble borgere i den amerikanske byen Omaha tilfeldig sendt brev med en oppfordring om å videreformidle dem til en bestemt børsmakler i Boston. Avsenderen kunne kun sende konvolutten gjennom sin personlige bekjent, som han mente kunne være "nærere" målet. Færre enn et fåtall brev nådde sluttadressaten, men det avgjørende resultatet var det gjennomsnittlige antall overføringar — det var omtrent fem-seks. Denne erfaringen ga opphav til det kjente uttrykket "seks grader av adskillelse", selv om Milgrams metodologi senere ble kritisert for mulige statistiske feil og urepresentativ sample.

Teoriens utvikling i den digitale tida

Med internett og sosiale nettverk fikk vitenskapsmenn en unik mulighet til å teste hypotesen på enorme mengder reelle data. I 2008 analyserte forskere fra Microsoft over 250 milliarder øyeblikksmeldinger som ble sendt mellom 240 millioner brukere, og fastslo at det gjennomsnittlige avstanden mellom to brukere av deres tjeneste var 6,6 trinn. En lignende studie, utført på data fra sosial nettverket Facebook, viste enda tettere forbindelser: I 2016 var den gjennomsnittlige avstanden mellom brukerne bare 3,57 trinn. Disse tallene viser at digitale plattformer, som fungerer som en global sosial katalysator, ikke bekreftet, men snarere motbeviste den klassiske teorien, ved å vise at verden ble enda "mindre" enn antatt.

Kritikk og begrensninger av hypotesen om global tilkobling

Trots overbevisende bevis, møter teorien om "seks håndtrykk" alvorlig kritikk. Hovedbegrensningen er at den måler muligheten til å etablere en forbindelse, ikke sannsynligheten eller kvaliteten på denne forbindelsen. Sosiale nettverk er uhomogene: de består av tette klynger (familier, arbeidskollektiver), forbundet av svake, men mange forbindelser mellom kjente. Det er nettopp disse "svake forbindelsene", som sosologen Mark Granovetter har vist, som ofte er broer mellom isolerte samfunn. Men det finnes også virkelig isolerte grupper — stammer i Amazonasjungelen eller innbyggere i fjerne arktiske bosetninger, som krever mange flere mellommenn for å bli inkludert i den globale nettverket, hvis det overhodet er mulig.

Filosofisk og kulturell resonans av konseptet

Den filosofiske betydningen av teorien strekker seg langt utover sosologi. Den tilbyr en kraftig metafor for menneskehetens enhet, visualiserer den usynlige nettverket som forbinder alle mennesker, uavhengig av deres kultur, nasjonalitet eller sosial status. Denne ideen har inspirert til mange kunstneriske verk, hvorav det mest kjente er John Guars skuespill "Six Degrees of Separation" og den tilsvarende filmen. Konseptet har også lagt grunnlaget for den populære spillet "Six Degrees of Kevin Bacon", hvor spillerne skal knytte en hvilken som helst Hollywood-skuespiller til Bacon gjennom felles filmer. Dermed har teorien gått fra en vitenskapelig hypotese til en kulturell fenomen, som understreker den fundamentale interkoblingen i det moderne verden.

Permanent link to this publication: