10. juni. Verdensdagen for iskrem. Uoffisiell, men den søteste feiringen i året. Denne dagen trenger du ikke gi gaver, skrive rapporter eller kle deg ut i kostymer. Nøkkelen er bare én: kjøp en porsjon av ditt favoritt iskrem, iskrem, fruktis eller fennikellokke. Og nyttig. Iskrem er ikke bare en dessert. Det er en kur mot stress, nysgjerrighet etter barndommen og symbolet på sommeren. Hvordan kom det til? Hvorfor har det sin egen dag? Og hvor spiser man det mest uvanlige iskremet i verden? La oss blader gjennom den søte historien.
Historien om iskrem strekker seg tilbake til over 4000 år. Allerede i det gamle Kina spiste keiserne en blanding av snø med biter av frukt og honning. Oppskriften ble holdt hemmelig. Alexander den store beordret slaver å løpe i fjellene for å hente snø, for å blande den med nektar og vin. I det romerske riket sendte Neron bud til fjellene for å hente is, og kokkene tilsette det med fruktsaft. Den virkelige gjennombruddet skjedde i det arabiske verden, hvor man lærte å blande snø med sukker og rosa vann, og få sirup. Derfra kom oppskriften til Europa via Sicilia og Spania.
På 1600-tallet skapte italienske kokker (spesielt arkitekten og kokken Bernard Buontalenti) forløperen til moderne iskrem — gelato. I Frankrike ble iskrem til aristokratiet under Katarina de Medici. Det første iskremkaféet ble åpnet i Paris i 1670. Men den virkelige bølgen skjedde på 1800-tallet, da kjølemaskiner ble oppfunnet. I 1851 grunnla den amerikanske Jacob Fussel den første industrielle fabrikken for produksjon av iskrem. Og i 1904 foreslo en selger på Verdensutstillingen i St. Louis, som hadde slutt på tallerkener, å plassere en iskrembit i en vaflerhøvel — slik ble klassikeren født.
Det finnes ingen nøyaktig historie. Det antas at datoen 10. juni ble valgt av iskremprodusenter i USA i 1980-årene for å tiltrekke oppmerksomhet til produktet i begynnelsen av sommersesongen. Traditionen spredte seg gradvis over hele verden gjennom markedsføringskampanjer fra store merker (Baskin-Robbins, Ben & Jerry's). I Russland har feiringen blitt etablert i 2000-tallet, selv om iskremelskere har feiret den tidligere. Verdensdagen for iskrem er ikke en offisiell fridag, men den blir aktivt promotert på sosiale medier (hashtag #WorldIceCreamDay). I 2026 forventes arrangementer i kafeer og butikker: rabatter, gratis iskrem til barn, konkurranser om å spise iskrem raskest.
Plommer (klassisk melkeiskrem med høy fettinnhold) er populære i Russland og landene i det tidligere Sovjetunionen. Vaniljeiskrem er en global bestselger, grunnlaget for mange desserter. Chokoladeiskrem er på andreplass. Fruktig sorbet (uten melk) er valget for veganere og allergikere. Gelato er italiensk iskrem med lavere luftinnhold, veldig tett og aromatisk. Softis (myk) selges i automater. I Japan er rare smaker populære: grønn te, sesam, soya sauce, samt iskrem med sjøgress. I India er kheer (med ris og kardamom). I Iran er faloode (med vermicelli og rosa vann).
Fordeler: god iskrem av naturlige kremfløter inneholder calcium (styrker bein), vitaminer A, D, E, samt tryptofan (fremmer produksjonen av serotonin - lykkehormonet). Dette forklarer hvorfor iskrem hever humøret. Ulemper: overflødig sukker (15-25 g i en porsjon) og fett; lavkvalitets erstatninger for melkefett (palmeolje); kunstige aromaer og farger. For diabetikere finnes sorbenter uten sukker. For allergikere - veganisk iskrem på kokos- eller mandelmelk. På Verdensdagen for iskrem anbefaler ernæringsfysiologer ikke å overdrive, men heller ikke nekte seg selv et iskrembit. Spesielt hvis du går og drikker vann, ikke sitter på sofaen.
Den største iskrembiten på 1 tonn ble laget i Kina i 2023. Den dyreste porsjonen (gulliskrem med truffle) koster 25 000 dollar (selges i New York). Den kaldeste byen hvor iskrem er mest populær, er Norilsk (til tross for evig frost, salget er stort). I Sverige og Norge spiser man iskrem oftere om vinteren enn om sommeren. I Russland, ifølge statistikk, spiser hver person omtrent 5-7 kg iskrem i året (i USA - 20 kg). I Finland produseres iskrem med smak av granbær. I Australia - med smak av maur (med sitrus smak). På Verdensdagen for iskrem kan man prøve noe ekstremt.
Den enkleste måten er å kjøpe en iskrembit eller en iskrem på en stikk og spise den på en benk i parken. En mer avansert måte er å lage hjemmelaget iskrem av kremfløter, egg, vanilje og sukker (uten kunstige tilsetningsstoffer). For barn - arranger et konkurranser om tegninger på asfalten "Min favoritt iskrem". For Instagram - ta et bilde av deg selv med en gigantisk iskrembit. Man kan delta i en velgørenhetsaksjon: kjøpe iskrem til hjemløse eller overføre penger til en fond som hjelper barn. Det viktigste er å huske på målet og ikke spise iskrem kilovis, ellers kan feiringen ende i halsbetennelse.
Iskrem er en helt i film: episoden med iskrem i "Moskva sløret ikke tårer", scenen med iskremhøvelen i "Tatt av vinden" (nei, der er kaker, men iskrem er også). Andy Warhol har et bilde "Iskrem", David Hockney har "Strand med iskrem". I musikken - sangen "Ice Cream" av Blackpink, "Iskrem" av Alla Pugatsjova. Barnevers og tegnefilmer ("Fixiki", "Smeshariki") unngår ikke å nevne dette godset. Iskrem er symbolet på et uansvarlig barndom, sommerferie, frihet. Ikke rart at reklamen for iskrem er spesielt aktiv på Verdensdagen for barn (1. juni).
I 2030 forventes at iskrem vil bli laget på 3D-printere (individuelle former). Allerede nå er det spisbare tallerkener av alger i stedet for plast. Og iskrem med probiotika (nyttige bakterier for tarmen). Veganisk iskrem basert på havremelk erstatter tradisjonell iskrem i noen land. På Verdensdagen for iskrem 2026 vil mange startups vise "iskremens fremtid": uten sukker, med lav glykемisk indeks, i nedbrytbare emballasjer. Men klassikeren - iskrem i vaflerhøvel - vil ikke forsvinne.
10. juni gi deg selv en slakke. Kjøp iskrem. Ikke klandre deg selv for ekstra kalorier. Husk på hvordan du som barn glitret på iskrem og var lykkelig. Dette følelsen kan du gjenopprette. Kjøp bare en iskrembit. Og smil.
New publications: |
Popular with readers: |
News from other countries: |
![]() |
Editorial Contacts |
About · News · For Advertisers |
Digital Library of Estonia ® All rights reserved.
2014-2026, LIBRARY.EE is a part of Libmonster, international library network (open map) Keeping the heritage of Estonia |
US-Great Britain
Sweden
Serbia
Russia
Belarus
Ukraine
Kazakhstan
Moldova
Tajikistan
Estonia
Russia-2
Belarus-2