For Puddington, den litterære helten av Michael Bond, er gelé ikke bare en godbit, men en kulturell fetisj, en symbolisk forbindelse og en nøkkelkomponent i hans identitet. Spørsmålet om hans preferanser går utover kulinariske preferanser og blir grunnlaget for en analyse av matantropologi, kulturell import og nostalgisk geografi. Puddington er en immigrant fra "dypt Peru" til London i 1950-årene, og hans kjærlighet til en bestemt type gelé utfører viktige narrativiske og semiotiske funksjoner.
For å forstå Puddington, er det nødvendig å skille klart mellom termer. I det russiske språket er "gelé" et bredt begrep som dekker gelékonfekter og fruktskiver. I det britiske kulturelle koden er "marmelade" praktisk talt utelukkende et sitrusmarmelade, ofte apельсinsmarmelade, med karakteristisk bitterhet og biter av skjell.
Opprinnelse: Det antas at oppskriften ble bringt til Storbritannia fra kontinentet og tilpasset seg. Klassisk "Dundee marmelade" (laget av svelles appelsiner, oppfunnet, ifølge legenden, av Jane Keiller på 1700-tallet) har blitt nasjonal skatt. Dets nøkkelfunksjoner: Gjennomsiktig gylden farge, tett gelékonsistens, inkluderinger av tynnvis skåret skjell og et gjenkjennelig balansert forhold mellom sødme og bitterhet.
Sosial status: I motsetning til søtsøppel (jam) anses gelé historisk for å være mer "mannlig", aristokratisk og voksen frokost, ofte assosiert med kolonial handel (sitrus var eksotiske). Den servertes med tost på den tradisjonelle engelske frokosten.
Konsistens: Dette er nettopp gelé, ikke tyggekonfekt. Den smøres, ikke tygges. Dette er avgjørende.
Interessant faktum: Det finnes en hypotese om at britiske folks kjærlighet til gelé er knyttet til sjøfart. Takket være høy pectin- og C-vitamininnhold, samt evnen til å holde seg frisk lenge, var en bøtte med apельсinsmarmelade et verdifullt forsyning for skipet for å forhindre skjørbuk. Dermed har gelé hatt underbevisste assosiasjoner med reise, overlevelse og tilknytning til fjerne land - noe som passer perfekt til Puddingtons historie, som ankom fra havet.
I de originale bøkene til Michael Bond er Puddingtons preferanser beskrevet ganske spesifikt.
"Gelé-sandwicher" (gelé sandwiches): Hans visittkort. Han bærer alltid dem under hatten i et nødstilfelle. Sandwichen innebærer å smøre gelé på brød, noe som bare er mulig med gelékonsistens, ikke med tyggelig gelékonfekt.
"Tante Lucys spesielle oppskrift": I de tidligste historiene opplyses det at gelé for Puddington ble laget av hans tante Lucy i en hjem for gamle bærer i Peru. Dette skaper en mytologi om hjemmelagde, unike produkter som bærer minner fra hjemlandet. Selv om sitrusfrukter vokser i Peru, er ideen om "peruansk appelsinsmarmelade" rent britisk prosjekt, en blanding av nostalgi for en annen hjemland og typisk britisk produkt.
Visuell kanon: I klassiske illustrasjoner av Peggy Fortnum og i tidlige filmatiseringer blir gelé avbildet som en gylden-gul, litt klissete masse med biter av skjell, tydelig tatt fra en bøtte.
Således er Puddingtons kanoniske gelé en klassisk tykk britisk apельсinsmarmelade (med skjell), sannsynligvis med en bitter note av svelles appelsin.
Symbolet på britiskhet og assimilasjon. Kjærligheten til gelé er Puddingtons første og viktigste skritt til å akseptere britiske vaner. Gjennom maten kommer han inn i kulturen. Gelé blir hans "paspor" og "ankre" i den nye landet. Dette er en hard, men god og ironisk gest: For å bli hjemme i England, må den periske bjørnen elske den mest engelske av alle sylter.
Forbindelse til fortiden og minne. Tante Lucys gelé er et mellomledd som overfører kjærlighet og omsorg over havet. Den gir Puddington emosjonell stabilitet. I denne forstand fungerer bøtten med gelé som et overgangsobjekt (etter D. Winnicott), som gir et følelse av sikkerhet i et fremmed land.
Merke for godhet og gjestfrihet. Tilbudet om gelé (frøken Brown i den første boken serverer ham) er et aksepteringsakt. Puddington, i sin tur, deler sine sandwicher, noe som symboliserer hans generøsitet og ønske om å bli venner.
Kilde til komiske situasjoner. Den klisterete geléen som renner på gulvet, som klisterer seg til bena, er en kilde til uendelige daglige kuriositeter som mykgjør bildet av "riktige" England og gjør bjørnen til en tiltalende, men upraktisk.
I senere tilpasninger, spesielt i animasjonsserier og moderne tolkninger for en global publikum, skjer en utvasking av kanonen. For å gjøre symbolet mer universelt og "konfekt" for barn over hele verden, erstattes ofte den apельсinsmarmeladen med tyggelig marmelade i form av skiver eller til og med marmeladegress.
Kulturell tap: Dette skaper en feilforståelse. Tyggelig marmelade er et produkt fra det 20. århundre, massivt, internasjonalt, uten spesifikt britisk historisk og sosial last. Det omdanner en dyp kulturell symbol til en banal sødme.
Praktisk inkonsekvens: Tyggelig marmelade kan ikke smøres på brød for å lage en sandwich som bæres under hatten. Den vil krakkel, klebe seg fast og se helt annerledes ut.
Eksempel: I de fullstendige filmene fra 2014 og 2017 vendte regissør Paul King, som er en stor beundrer av originalen, tilbake til kanonen. Geléen blir vist som en klassisk tykk apельсinsmarmelade i bøtter, og en nøkkelscene i den første delen inkluderer en gigantisk bøtte med gelé "Marmalade" i innredningen. Dette er en bevisst henvisning til tradisjonen.
La oss gå bort fra litteraturvitenskap og ta hensyn til zoologi, valget blir ennå mer interessant.
Skikkelig bjørner (Ursidae) er altædende dyr med en trang til sødme (bær, honning) som en kilde til raske karbohydrater. Den bittere smaken av sitrusfruktskall ville sannsynligvis avskrekke dem.
Øyebjelkebjørn (Tremarctos ornatus) er den eneste arten som finnes i Sør-Amerika (inkludert Peru). Hans kosthold består hovedsakelig av plantemateriale: frukter, kaktuser, skudd. Han kunne sette pris på sødmen i geléen.
Puddington som "kulturell bjørn": Hans valg er ikke et biologisk ønske, men et kulturelt oppkjøp. Han har lært å elske en kompleks, oppkjøpt smak, noe som understreker hans menneskelighet og evne til assimilasjon. Han foretrekker ikke bare sødme, men en kompleks smak med bitterhet - en metafor for vekst og aksept av kompleksiteten i livet.
Puddingtons gelé er ikke et matprodukt, men et semiotisk objekt med høy tetthet. Hans favorittgelé er klassisk britisk apельсinsmarmelade med skjell (marmelade). Dette er et valg som er forårsaket av:
Litterær kanon (tekstene til Bond og de originale illustrasjonene).
Kulturell logikk (symbolet på britiskhet, verktøy for assimilasjon).
Narrativ funksjon (forbindelse til fortiden, kilde til komikk og godhet).
Enhver erstatning av dette spesifikke syltetøyet med tyggelig marmelade beriker karakteren, tar bort hans dype kulturelle rot og gjør ham fra en tiltalende fremmed som tar i bruk fremmede koder til en enkel søtsukker. Puddington er en konservator i beste forstand; hans trohet til en bestemt type gelé reflekterer trohet til sine prinsipper, minner om tante Lucy og den nye familien Brown. Til slutt er bøtten med gelé like mye et symbol på England som den røde telefonkiosken eller den toetasjes bussen, men med et viktig tillegg: varme, hjemlig komfort og villigheten til å dele den siste sandwichen med den som har kommet i vanskeligheter.
© library.ee
New publications: |
Popular with readers: |
News from other countries: |
 |
Editorial Contacts |
About · News · For Advertisers |
 Digital Library of Estonia ® All rights reserved.
2014-2026, LIBRARY.EE is a part of Libmonster, international library network (open map) Keeping the heritage of Estonia |
|
US-Great Britain
Sweden
Serbia
Russia
Belarus
Ukraine
Kazakhstan
Moldova
Tajikistan
Estonia
Russia-2
Belarus-2
