Roseruter er ikke bare blomsterbed. Det er kulturelle landskap som reflekterer menneskehetens historie fra gamle konger til moderne monarki. Roseruter ble plantet som symboler på paradis, politisk makt, vitenskapelig innsikt eller bare som en hyllest til skjønnhet. I denne artikkelen vil vi ta en tur gjennom de mest kjente rosene i verden og lære om deres rolle gjennom ulike tider.

Persiske hager: paradis på jorden

Hjemlandet til den kulturelle rosen er Persia (i dagens Iran). Her ble det for mange århundrer siden anlagt "paradiser" — lukkede hager med fontener og roser. Det ble ansett at rosen var et symbol på guddommelig lys. Roseruter ("gulistan") var steder for filosofiske samtaler, poesiopplesninger og avslapning. Den kjente persiske teppet med et bilde av en hage (vakh) representerer strukturen til en ekte hage med fire vannkanaler som deler arealet inn i seksjoner. Rosene plantet i en slik hage skulle glede alle sanser: syn (farge), lukte (lukt), hørsel (vannets klukkende lyd).

Antikkens Roma: roser for patriciere

Romerne overtok kjærligheten til roser fra greskene, men overgikk dem i skala. I det første århundre e.Kr. vokste det hele "rosfelt" (Rosetum) rundt Roma, som forsynte hovedstaden med blomster til fester, kranser og parfymer. Rikets hager (for eksempel Sady Salustia) var dekket med roser så tett at Petronius skrev: "Vi er dypt dypt i blomsterblader". Med Romas fall ble disse hagene forlatt, men tradisjonen ble bevart i klostrene, hvor roser ble dyrket for å dekorere alter og for å lage rosa vann (medisin).

Middelalderens Europa: rosen som medisin og symbol på Madonna

Rosene hadde en ærefull plass i klosterhagene. Munker avlet mange nye sorter, dyrket dem for medisinske formål (rosenvanngulv for hoste, rosa vann for øyesykdommer). Rosene ble også assosiert med Madonna — "den skjoldede rosen". Spesielle "Marienhager" ble anlagt, hvor bare hvite og røde roser (symbolet på renhet og Kristi blod) vokste. Et eksempel er hagen ved klosteret Saint-Pierre i Mauzac (Frankrike), hvor middelalderlige sorter fortsatt blomstrer.

Krigen mellom den røde og den hvite rosen og hager i England

I det 15. århundre brøt det ut en konflikt i England mellom huset Lancaster (den røde rosen) og York (den hvite rosen). Symbolikken til rosen var så kraftig at adelsmenn begynte å anlegge hager hvor en av fargene dominerte. Etter at dynastiene ble forent (rosen Tudor) oppstod det en mode på "bikolor" hager hvor røde og hvite roser vokste side om side. I Tudor-tiden ble hagene mer formelle: roser ble klippet i kuler, labyrinter av bærbusker ble laget. I noen engelske slott (Hathfield House, Hiver Castle) kan man ennå se slike historiske roseruter.

Versailles rosarium: pompos av absolutisme

Louis XIV elsket roser. I Versailles hage ble det skapt "Kongelig rosarium" (Jardin de la Reine), hvor 10 000 rare sorter ble plantet. Rosen symboliserte monarkiets makt: de blomstret fra vår til høst, under gardeners vilje. Ifølge legenden dyrket Marquise de Montespan nye sorter ved å krysse roser for hånd. Under den store franske revolusjonen ble hagen ødelagt, men ble gjenoppbygd under Napoleon III. I dag er det i Versailles en rosarium "Kongelig rose" hvor sorter fra hele verden er samlet.

Rosarium i Bagatelle (Paris): rosen som kunst

I Bois de Boulogne i Paris ble det i 1905 opprettet verdens første "spesialiserte" rosarium — Rosarium Bagatelle. Her er det samlet over 10 000 sorter, inkludert gamle (før 1800) og moderne. Hvert år arrangeres det en internasjonal konkurranse "Nye roser" hvor avlskonsulenter konkurrerer om retten til å navngi en sort etter en kjent person. Sady er utformet i engelsk stil: roser vokser sammen med iris, klematis, lavendel. Dette er et reisemål for alle rosegartnere.

Rosarium i St. Petersburg (Florida): arv fra kolonialismen

I USA er det eldste kontinuerlig driftende rosarium i Colonial Williamsburg (Virginia). Men det største er i St. Petersburg (Florida), hvor det er plantet 50 000 busker. Det ble opprettet i 1930-årene som et WPA-prosjekt under den store depresjonen. Rosen blomstrer nesten hele året på grunn av det subtropiske klimaet. Også kjent er roseruter i New York Botanical Garden, hvor evolusjonen til rosen fra den wilde rosebusken til de moderne te-rosene er presentert.

Rød dale i Bulgaria: industriell saga

Dette er ikke en hage i klassisk forstand, men hele en dal (70 km lang) dekket med oljerose. Hele landskapet her er underlagt én mål: produksjon av rosa olje. I slutten av mai til begynnelsen av juni blir dalen til et hav av duftende blomster. Turister tiltrekkes av muligheten til å delta i samlingen av blomsterblader og å besøke rosefestivalen (festivalen i Kazanlak). I motsetning til elite parkrosariumer er den bulgarske dalen et eksempel på hvordan rosen kan ernære et helt område.

Rød hage i Kew Park (London)

Den kjente botaniske hagen Kew har en samling på over 4 000 arter og sorter av roser. Her er det presentert villroser (arter) fra Kina, Himalaya, Europa og selekterte nyskaper. Vitenskapelig avdeling ved hagen studerer rosegensetikk, skaper hybridrosener som er resistente mot sykdommer. I juni, når roser blomstrer, blir hagen Kew et reisemål for botanikere og fotografer.

Japanske hager: rosen som fremmed gjest

I Japan var roser ikke et tradisjonelt element i hager (prefekt for chrysantemener, iris, steiner). Men i Meiji-epoken (slutten av det 19. århundre) oppstod "rosparker" i vestlig stil. I dag er det mest kjente rosariumet Kaisei i parken Ueno (Tokyo). Her kombineres roser med sakura, noe som skaper en unik kulturkollisjon. Japanske avlet sine egne sorter, for eksempel "Tsumugu" (lysrosa, med sterk lukt).

Moderne rosariumer: tendenser i det 21. århundre

I dag blir rosahager ikke bare vakre, men også økologiske. Sorter som er resistente mot sykdommer brukes for å unngå bruk av kjemi. Det er populært med "levende" hekker av roser, blanding av flerårige planter for å forlenge blomstringen. "Shrub-rosene" (busker) er populære i stedet for blomsterbed. Landskapsdesignere skaper "rosahager" i monosad-prinsippet, hvor rosen er det eneste planten, men i forskjellige farger og former.

Roseruter er mer enn bare plantesamlinger. Det er en krønike over smaker, teknologier og idealer. Hver epoke har skapt sitt eget bilde av "paradis med roser", og i dag kan vi gå gjennom disse sidene i historien, nyte aromaen av evighet.

Permanent link to this publication: