Glade øyeblikk for en pensjonist er ikke det som vises i medisinerreklame. Der er alltid smilende eldre som spiller golf og drikker saft. I virkeligheten er lykke for en pensjonist et rolig morgen, et telefonopkall fra barnebarnet, en bank saltede agurker som ikke må ristes. Dette er tiden når du endelig kan ikke skynde deg. La oss være ærlige og uten pynt: hva gir lykke til en person som har gått inn i fortjent pensjon?

Frihet fra vekkeren

Det største lykkelyset er ikke å våkne klokken 06:00 til vekkerens rop. En pensjonist våkner når han/hun vil. Kan ligge i sengen, lytte til stillheten eller, motsatt, til fuglelåter. Dette er følelsen av at dagen tilhører bare deg. Ingen krever rapport, ingen skynder seg. Man kan drikke kaffe i en time mens man blar gjennom gamle bilder. Man kan til og med ikke gå ut av huset hvis det er dårlig vær ute. Frihet fra skjemaet er noe unge ville gi mye for, og pensjonister får som en bonus.

Barnebarn — antidepressiv

For mange pensjonister er det viktigste lykkelyset barnebarn. Når et litent menneske løper mot deg, skriker «daddy!» eller «mamma!», glemmes alle plager. Man kan skjemme barnebarnet uten å frykte å ødelegge (foreldrene vil likevel oppdra dem igjen). Man kan lese eventyr som man ikke fikk hørt som barn fordi det ikke var tid. Med barnebarn kan man bli barn igjen: lage snømann, skyte med en slange, spille sjakk. Og ikke tenke på fremtidige rapporter. Mange pensjonister innrømmer: for disse øyeblikkene er de villige til å tåle hvilke som helst ulemper.

Hytta og dens filosofi

For noen er hytta en straff. For en pensjonist er det lykke. Lykke til å se den første veksten av dill, spise en agurk som nettopp er revet fra hagen, drikke te med mynte som er dyrket med egne hender. Hytta er ikke arbeid. Det er muligheten til å føle seg nødvendig. Jorden lurer ikke: så mye arbeid som du legger inn, så mye får du tilbake. Og når avlingen er innhøstet, er det ro i sjelen. Hytta gir et følelse av uavhengighet: her er min agurk, min bank, mitt liv. I tillegg er det frisk luft, som er bedre enn noen som helst sanatorium.

Kommunikasjon uten forpliktelser

En pensjonist er lykkelig når han/hun kan bare sitte på en benk med naboen. Snakke om været, politikken, nye medisiner. Ingen forretningsmøter, ingen frister. bare levende kommunikasjon, som så mye savnes i kaos. Man kan gå til biblioteket og rolig velge bøker, snakke med bibliotekaren. Man kan gå på besøk til en gammel venn, med som man jobbet med 40 år siden, og minne seg på ungdommen. Dette er kommunikasjon som ikke må planlegges i måneden — det er spontant, og derfor levende.

Små gleter i hverdagen

Lykkelige øyeblikk skjuler seg i småting: bake en kake som ikke er brunt; ringe til poliklinikken på første forsøk; se ut av vinduet og se at strømmekvitteransen er lavere enn forventet; motta en pakke fra slektninger fra en annen by; finne den favorittsorten av tomat på markedet. Yngre mennesker legger ofte ikke merke til dette. For en pensjonist er hver slik liten ting en gave fra skjebnen.

Morgen uten skyndskap og kveld uten kaos

Lykke er å kunne tilbringe morgenen med en kopp te og avisen (eller en nettbok). Når man ikke må skynde seg et sted hen, men bare se ut av vinduet, mens det faller snø eller bladene rasler. Dette er tiden for sakte liv. En pensjonist er lykkelig når hans/hennes kalender ikke er planlagt minutt for minutt, men består av punkter som «ligge ned», «les», «se på en serie», «gå til butikken for brød». Muligheten til å gjøre ingenting er også et kunstverk, og det lærer man i fullstendighet i eldre alder.

Minne om fortiden

Lykke er å blære gjennom gamle album og minne seg på ungdommen. Her er jeg på en demonstrasjon, her er jeg på en bryllup, her er jeg med sønnen i parken. Disse minnene varmer sjelen. En pensjonist kan snakke i timer til barnebarn om hvordan de levde uten internett, hvordan de sto i kø, hvordan de bygde BAM. For ham er det ikke nostalgisk etter det grå fortiden, men en følelse av at livet er blitt levd ut. Et lykkelig øyeblikk er når et bilde blir levende i hodet, og du føler deg igjen ung, sterk, fylt med håp.

Lykke for en pensjonist er stillhet. Intern og ekstern. Når det ikke er noen gjeld, lån, sjefer og uutførte planer bak ryggen. Det er bare deg og denne dagen. Og muligheten til å fylle den med det som liker deg. Ikke gå glipp av dette følelsen, selv om du ennå er langt fra pensjon. Lær å glede deg over småting nå. Så blir aldringen ikke en belastning.

Постоянный адрес данной публикации: