A.J. Toynbee om bysantinisme og Russland: arv fra Det Andre Roma i sivilisasjonsdynamikken

Den store britiske historikeren og filosofen Arnold Joseph Toynbee (1889–1975) undersøkte i sitt monumentale verk «Innsikten i historien» den russiske sivilisasjonen som en av de autonome enhetene i den verdenshistoriske prosessen. Nøkkelen til å forstå den for ham var konseptet om «byzantinsk arv» eller «byzantinisme», som definerte Russlands unike vei, dens institusjoner, mentalitet og plass i verden.

Byzantinisme som sivilisasjonsvalg

Da Toynbee analyserte sivilisasjonens genese gjennom mekanismen «utfordring-og-svar», så han i adopteringen av kristendommen fra Konstantinopel (988) en grunnleggende valg som bestemte skjebnen til Rusland. Dette valget var ikke bare religiøst, men også sivilisatorisk-kulturelt. Rusland, ved å ta opp krisis fra Vizantia, gikk bevisst inn i bane av Det Andre Roma, og arvet:

Politisk modell: ideen om symfoni mellom myndigheter (samarbeid mellom verdslig og åndelig myndighet) og sakralisering av lederens figur som «ekstern biskop» og konge-påsmurt. Moskvas fyrster, og deretter keiserne, arvet Vizantias konsept om autokratisk, guddommelig etablert makt.

Kulturell og religiøs kode: gudstjenstespråket (kyrkenslavisk), ikonografi, litterære og juridiske kanoner. Russland ble en del av det ortodokse verdenssamfunn, noe som avskilte det fra det latinske Vesten i århundrer.

Geopolitisk misjon: etter fallet av Konstantinopel i 1453 ble Moskva oppfattet som «Den Tredje Roma» – den eneste lovlige arvingen og beskytteren av det sanne kristendommen. Denne messianske ideen, formulert av munken Filofei, ble, ifølge Toynbee, den åndelige ryggraden for russisk ekspansjon og imperiell identitet.

Rusland som «datter-samfunn» av Vizantia og dens unikhet

Toynbee klassifiserte Russland som et «datter-samfunn» av den bysantinske sivilisasjonen, men med en kritisk forbehold. Den vokste på periferien av to verdener – det bosatte kristne og det nomadiske steppesamfunnet. Dette la et dypt preg på den bysantinske grunnmuren, skapte et hybridfenomen.

Byzantinsk utfordring: Behovet for å beskytte de store grensene mot steppens nomader (pecheneger, kipchaker, mongoler) formet et militarisert samfunn med en sterk sentral makt. Denne «steppegrensen» ble for Rusland det samme utfordringen som araberne og tyrkerne var for Vizantia.

Mongolsk jukst (1240–1480): Toynbee mente det var en katastrofal, men formerende hendelse. Det styrket ytterligere autoritære tendenser (hentet fiskalsystem, prinsippet om allmenn tjeneste til staten), isolerte Rusland fra Europa og fastslo dens forskjell fra Vesten. Moskvas keiserdømme ble i utgangspunktet arving til både Vizantia og delvis Orda i forhold til styringsmetoder.

Peters reformer og skille (Zeitgeist vs. Volksgeist)

Reformene til Peter den store tolket Toynbee som en dramatisk forsøk på å endre sivilisatorisk tilhørighet – å omdirigere Russland fra bysantinsk arv til den vestlige modellen. Dette førte til en dyp splittelse (skisma) i Russlands sjel, som han beskrev i termer for motsetning:

«Zeitgeist» (Tidens ånd): Den vestnorske eliten, som importerte teknologi, ideer, mode og institusjoner fra Vesten.

«Volksgeist» (Folkeånden): Massenbefolkningen, som opprettholdt troen på ortodoksi, det kommunale liv og patriarkalske verdier av den bysantinske-moskovittiske typen.

Denne splittelsen, ifølge Toynbee, førte til fenomenet intelligensia som en lag som var adskilt fra folket og splittet mellom beundring av Vesten og kjærlighet til «jorden». Han forklarte også den interne ustabiliteten til Det russiske keiserdømmet og dens senere fall.

Den sovjetiske perioden som «pseudomorfose» og tilbakekomst av bysantinske mønstre

I Toynbees tolkning var det kommunistiske eksperimentet ikke et negasjon, men en sekulær transformasjon av bysantinske grunnlag. Han brukte termbegrepet «pseudomorfose» (lånt fra Spengler), som betyr å legge en ny ideologi over gamle dyptliggende strukturer:

Marxistisk ideologi ble en sekulær eschatologi og doktrine, erstatning for den ortodokse troen.

Den kommunistiske partiet – som en ny «orden av troende», analog til kirkehierarkiet.

Kult av lederne (Lenin, Stalin) – som en sekulær sakralisering av makt, arving til kulten av fader-keiseren.

Ideen om «det lyse fremtiden» (kommunismen) – som en messiansk mål, arving til ideen om «Den Tredje Roma» og «Moskva – Den Tredje Internasjonale».

På denne måten ble Sovjetunionen, ved å kjempe mot religion, ubevisst reproduksjon av mange sosial-kulturelle mønstre, arvet fra Vizantia gjennom Moskvas keiserdømme.

En interessant fakt: Toynbee besøkte personlig Sovjetunionen i 1930 og møtte Stalin. Dette møtet styrket hans tro på den dype arvens mellom keiserlig og sovjetisk styringsmodeller. Han merket at selv stalinistisk aksent med sin gigantisme og monumentalisme minnet ham om bysantinske keiserprosjekter.

Avslutning: bysantinisme som en utfordring for moderne Russland

For Toynbee er «bysantinisme» ikke bare en historisk fakt, men en levende, dynamisk kraft i den russiske historien. Han så i det ikke svakhet, men en kilde til unikhet og robusthet i den russiske sivilisasjonen overfor ytre press – både fra Vesten og Østen.

Ifølge ham var den største utfordringen for Russland å finne en kreativ «Respons» på dette arvet: å lykkes med å syntetisere det med moderniseringsimpulser, unngå både smertefullt skisma og isolasjonisme. Toynbees analyse forblir aktuell, siden spørsmål om sivilisatorisk identitet, forhold til Vesten og intern enhet, dannet av bysantinsk valg for tusenvis av år siden, fortsatt definerer Russlands historiske baner.

Постоянный адрес данной публикации: