Stor tennis er ikke bare racquetter, boller og baner. Det er store penger. Pokalturneringers gevinster teller millioner av dollar, men enda mer — sponsorkontrakter. Roger Federer har tjent over 1 milliard dollar i løpet av sin karriere, av hvilke bare 130 millioner er pokalgevinster. Resten er reklame. Vi forteller hvordan markedsføringen i tennis er organisert, hvem som betaler og hvor mye, og hvordan en nybegynner kan finne sin sponsor.

Hvem sponsorerer tennis

Primære kategorier. Urmerker: Rolex, Audemars Piguet, Richard Mille. De assosierer seg med nøyaktighet, eleganse, status. Rolex sponsorerer alle Grand Slam-turneringer (unntatt Wimbledon, som har sin egen sponsor — Slazenger). Richard Mille lager klokker for Rafael Nadal og andre stjerner (klokkenes pris er fra 500 000 dollar).

Billige biler: Mercedes, BMW, Jaguar, Kia. De sikrer biler til turneringer og spillere. Mercedes er den offisielle bilen til Australian Open. Banker: Barclays, BNP Paribas. Forsikringsselskaper. Sportsmerker: Nike, Adidas, Asics, New Balance, Lacoste, Fila. De sponsorerer utstyr (klær, sko, racquetter). Rakettprodusenter: Wilson, Babolat, Head, Yonex. Drikke: Gatorade, Powerade, Evian, Coca-Cola. Flyselskaper: Emirates (sponsorerer US Open og flere turneringer), Qatar Airways.

I Russland er sponsorene: Gazprom (sponserte Kremlin Cup), Rosneft, VTB, Sber. Sjeldent — individuelle kontrakter med spillere (for eksempel samarbeidet Medvedev med Tinkoff).

Hvor mye tjener toppspillere på sponsorer

Novak Djokovic (per 2026) har en kontrakt med Lacoste (klær) — 10 millioner euro i året. Asics (sko) — 2 millioner. Audemars Piguet (klokker) — 5 millioner. Jacob’s Creek (vin) — 1 million. Totalt omtrent 20 millioner euro i året bare fra sponsorer. Rafael Nadal: Nike — 15 millioner, Richard Mille — 6 millioner, Kia — 5 millioner. Daniil Medvedev: Lacoste — 5 millioner, BMW — 2 millioner, Tinkoff — 1 million. Arina Sobolenko: Nike — 3 millioner, Bulgari (klokker/jewellery) — 1,5 millioner, Wilson — 500 tusen.

Kontrakter skrives vanligvis på 3-5 år. I dem er det bonuser for seire i Grand Slam-turneringer og for første plass i ranglisten.

Spillere utenfor topp-50 kan forvente 50-200 tusen dollar i året fra én sponsor.

Hva gir sponsorene til spillere

Penger — selvfølgelig. Utrestyr: racquetter, strenger, sko, klær. Tennisutøver kan ikke bruke sine egne penger på dette. Tjenester: noen ganger betaler sponsorene for trener, fysioterapeut, flybilletter. For eksempel har Nike et program for støtte til unge talenter (de dekker utgiftene til turneringer). Promotering: sponsoren lager reklame med spilleren, øker hans/hensynslighet, noe som fører til nye kontrakter. Status: en kontrakt med Rolex eller Mercedes øker umiddelbart spillerens prestisje.

Det er en "arbeidshest" — spilleren må oppstå på sponsorens arrangementer (presskonferanser, fotosesjoner), bære klær med logotypen, gi intervjuer.

Hvordan velger sponsorene spillere

Først: resultater. Ranking, seire i Grand Slam-turneringer, stabilitet. Andre: mediellighet. Spilleren må være populær hos publikum, være fotogen, gi glimrende intervjuer. Harisma er viktigere enn talent? Ofte ja. Tredje: oppførsel. Sponsorene liker ikke skandaler, narkomane, rebeller (men noen ganger tiltrekker det oppmerksomhet, som med John McEnroe). Fjerde: nasjonalitet. Sponsoren er interessert i å nå markedet i spillerens land. For eksempel japanske selskaper (Yonex) sponsorerer Kei Nishikori. Kinesiske — Li Na (avsluttet karrieren). Fjerde: potensial for vekst. Yngre spillere (18-20 år) kan signere en kontrakt på 5 år med håp om at de vil bli stjerner. Dette er en risiko, men det lønner seg.

For femte: hvordan en nybegynner kan finne en sponsor

Trinn 1: byg opp rating. Selv topp-500 er interessant for lokale merker. Delta i chellengers og futures. Trinn 2: skap mediebevissthet. Led Instagram/TikTok, vis trening, liv. Følgere er valuta. 10 000 følgere kan tiltrekke en sponsor for sportsbutikk. Trinn 3: kontakt tennisfederationen. I Russland — FTR (Federation of Tennis Russia). De gir noen ganger stipender og hjelper med å finne sponsorer. Trinn 4: søk lokale sponsorer. Frisørsalong, bilverksted, bakeri. De trenger reklame. Deres bilder på klær med deres logotyp er billig reklame. Trinn 5: crowdfunding. Plattformer Planeta.ru, Boomstarter. Skriv: "Hjelp meg å reise til en turnering i Europa". I bytte for det — kort, t-skjorter.

Ikke vær bange for å skrive brev til selskaper. Kort: hvem du er, prestasjoner, hvor mange følgere, hva du tilbyr i bytte. Eksempel: "10 000 visninger på mine bilder med ditt logotyp i måneden".

I 2026 ble det opprettet agenturer som hjelper unge idrettsutøvere med å finne sponsorer for en prosentandel (vanligvis 10-20%).

Problemer med sponsoring i tennis

Ulikhet. Top-10 får millioner, spillere i top-100 får tusenvis. Skjevheten er stor. Kommercielisering. Spillere er tvunget til å delta i turneringer ikke for sportens skyld, men for sponsorens plikter. Utbrenthet. Konstante fotosesjoner, intervjuer, turer — distraherer fra treningen. Risiko for skade. Sponsoren kan oppløse kontrakten hvis spilleren ikke spiller lenge (for eksempel tapte Juan Martin del Potro flere kontrakter på grunn av skader). Politikk. I 2022 ble russiske og belarusiske spillere suspendert av Wimbledon, noen sponsorer truet med å oppløse kontraktene. Regulering. WTA og ATP har regler for plassering av logotyper på klær (ikke mer enn to produsenter).

I 2026 er etisk problem aktuelt: sponsorerer selskaper med tvilsom rykte (bokmakere, oljeselskaper)? Spillere er tvunget til å velge mellom penger og samvittighet.

Sponsoring i stor tennis er motoren for hele sporten. Uten det kunne ikke halvparten av spillerne reise, og turneringene hadde ikke hatt pokalgevinster. Det er forretningsvirksomhet, men uten det ville tennis vært en hobby for de rike. Så lenge sponsorene tror på stjerner, tror stjernene på seg selv. Og vi, seerne, nyter spillet.

Permanent link to this publication: