«Bastillen tatt»: Fastsette uttrykk, ordspråk, setninger og vitser om Frankrikes hovedfestning

14. juli 1789 ble den parisiske folken massesheriff Bastiljens fengselsfestning. Dette hendelsen gikk verden rundt og endret historiens gang for alltid. Men sammen med revolusjonen fødte Bastiljen også en hel kultur av faste uttrykk, ordspråk, setninger og utallige vitser som lever i dag. Fra skoleanekdoter til filosofiske sitater – Bastiljens bilde er dypt integrert i språket og har blitt et symbol ikke bare for frihet, men også for folkelig humor.

«Tatt Bastiljen»: Revolusjonens hovedfraseologisme

Det mest kjente faste uttrykket knyttet til Bastiljen er uten tvil «tatt Bastiljen». I den direkte betydningen betyr det stormingen av festningen 14. juli 1789, men i den overført betydningen symboliserer det seieren over undertrykkelse, nedbryting av den gamle ordningen og triumfen til friheten. Som historikere skriver, «hennes fall symboliserte slutten på den gamle verden». Denne setningen har blitt et navngitt for ethvert dristig handling mot urettferdighet.

Vi finner den i litteraturen i mange ulike kontekster. For eksempel i en sitat fra russisk klassisisme leser vi: «Det er godt hvis det finnes en tribune som hvis stemme viser linjen – ordningen til menneskelig natur, hvis det er en felles mål – en festning som må tas, Bastiljen som må ødelegges. – Bastiljen er tatt. Revolusjonen har vunnet ». Her fungerer Bastiljen som en metafor for hvilken som helst tyraniet som folket må knuse.

Navnet «Bastiljen» (fransk bastille – festning) har også blitt en ordsømmel i mange språk for å bety fengsel eller fengslingssted. For eksempel i engelsk slang ble ordet «bastille» brukt som et generelt navn på fengsel, og dens forkortede form «steel» var et favorittuttrykk blant lavere samfunnslag. I overført betydning betydde det å sitte i Bastiljen å være i fengsel, og å rømme fra Bastiljen å få frihet.

«Bastiljen-takdagen gikk spille for ingenting»: En flytende frase fra «Kjærlighet og duer»

Kanskje den mest berømte setningen om Bastiljen i det post-sovjetiske området kom ikke fra historiebøker, men fra film. I filmen Vladimir Menshovs «Kjærlighet og duer» (1984) tar karakteren Sergey Yursky – onkelen Mitia – frem en delvis kalender og sukker trist: «Jeg har ikke drukket, jeg har ikke drukket! Selv om det er en grunn – Bastiljen-takdagen har gått spille for ingenting!».

Denne replikken har blitt en virkelig aforisme. Tusenvis av mennesker nevner den franske nasjonale festen på den måten – som en anledning til å drikke, som ble savnet. Setningen «Bastiljen-takdagen gikk spille for ingenting» har lenge gått utover filmen og blitt et fast uttrykk som betyr savnet anledning for en fest eller et festmåltid. Noen ganger siteres den ironisk, noen ganger med lett nostalgisk ettertanke over tider da selv historiske hendelser ble grunnlag for folkelig humor.

I tillegg er tradisjonen for å knytte Bastiljen til drikking ikke tilfeldig. Etter at festningen ble ødelagt, ble det satt opp en plate med teksten: «Her danser og alt vil være bra» (ici l’on danse, ah ça ira, ah ça ira!). Så onkelen Mitia, uten å vite det, fortsatte en tradisjon som går tilbake mange århundrer – å endre symbolene på tyraniet til steder for festlighet.

«Rå Bastiljen» og andre litterære uttrykk

I den russiske klassikken har Bastiljen også blitt lagt merke til. I Mikhail Bulgakovs skuespill «Kabala svятоsh» sier hovedpersonen: «Ta, rå Bastiljen!». Dette uttrykket høres ut som en forbandelse eller en oppfordring til rettssak – et bilde av en våt, mørk festning som er klar til å suge opp en ny offer. Det understreker Bastiljens skjebnesvangre rykte som et sted hvor mennesker forsvant uten rettssak og etterforskning.

Det er også verdt å merke seg at uttrykket «Lettre de cachet» – «brev med trykk» har blitt bevart i språket. Dette var en kongelig ordre som lot en person bli fengslet i Bastiljen uten rettssak, på kongens personlige beslutning. Selv setningen har blitt et symbol på tyraniet og ulovlighet, og i overført betydning betyr det noen form for urettferdig ordre eller beslutning.

Folkevitsier og sitater

I folkeminnet har Bastiljen etterlat seg både alvorlige og ironiske spor. For eksempel finnes det en vits: «Fra Mordau og fra Bastiljen, ikke råk ikke avsløre» – et hint om at enhver kan komme i fengsel, selv den mest adelig person. Og i miljøet av Alexander Dumas' skapning går det en annen ironi: «Syv ganger måler, en gang Briel-Ill styrker» – en parodi på en kjent ordspråk hvor stedet er erstattet av navnet på en annen festning, knyttet til historiene om musketerne.

I Frankrike finnes det selvfølgelig mange idiommer knyttet til Revolusjonen og 14. juli. For eksempel betyr setningen «Les carottes sont cuites» – «på potet er kokt» at saken er gjort og det er ingen vei tilbake – omtrent som etter inntak av Bastiljen. Og mottoet «Frihet. Likhet. Brorskap» har blitt mer enn bare et slagord, men en flytende frase som siteres over hele verden.

Skoleanekdoter: hvem tok Bastiljen?

Den mest populære vitset om Bastiljen er uten tvil den klassiske skoleanekdoten. Læreren spør elev: «Hvem tok Bastiljen?» Denne svarte ærlig: «Jeg tok ikke!» Deretter – en kjede av reaksjoner: læreren i vrede, inspektøren i undring, rektoren i fortvilelse. Denne anekdoten lever i dusinvis av varianter. I en av dem forklarer Vovka: «Jeg vet ikke, jeg tok ikke!», og hans far legger til: «Jeg vet ikke, jeg tok eller ikke, men jeg tok ikke hjemme».

En annen populær dialog:

— Hvorfor fikk du dobbelt, sønn? — For Bastiljen, pappa! — Hva er det? — En festning slik. — Hvor mange grader? — Jeg vet ikke, de stormet den. — Så den er sterk, skjør!

Disse vitset er morsomme nettopp for sin absurdehet: barnet tar det historiske hendelsen for å være en tyveri, og festningen for et alkoholholdig drikke. De viser hvordan folkelig fantasi kan gå så langt fra historisk sannhet, og hvordan et viktig hendelse kan bli til en grunn for ufarlig latter.

I engelsktalende verden finnes det også sine kalamyrer. For eksempel: «Hvorfor likner den franske revolusjonen på tørrlag? Fordi de begge fikk seg av Bourbonene!» (Bourbon – både en dynasti og whiskey). Eller: «Har du hørt vitset om Bastiljen-takdagen? Det er bare et opprør!» (play on words: riot – opprør, men også festlighet).

Utenlandsk humor: puns og kalamyrer

På internett finnes det hundrevis av vitser om Bastiljen, bygget på lek med ord. Her er noen eksempler fra engelske nettsteder:

• «Hvorfor gikk baguetten til festen? Fordi den ville «heve» seg til anledningen» (rise – og heve seg, og nærme seg).
• «Bastiljen-takdagen uten ost – det er ikke-ostlig!» (un-brie-lievable – usannsynlig).
• «Hva er det mest kjære målet til den franske revolusjonen? En frihetseclair!» (spill på ord med éclair og liberty).
• «Hvorfor baker franske bakers ekstra brød på Bastiljen-takdagen? Fordi de vet at alle skal «storme» deres bakeri!»

Det er også kjent pick-up-linjen: «Hei, jente, er du den franske revolusjonen? Fordi jeg konstant forestiller meg deg uten bukser» (sans-culottes – bokstavelig talt «uten bukser», det som het de revolusjonære). Sporet er selvfølgelig på grensen til ulovlighet, men det illustrerer godt hvordan et historisk bilde kan bli til en grunn for flørting.

Bastiljen som meme: fra historie til internett-kultur

I dag lever bildet av Bastiljen ikke bare i anekdoter, men også i internett-mem. Setningen «Bastiljen-takdagen gikk spille for ingenting» har blitt ett av de mest siterte film-aforismene i Runet. Den brukes når man vil spille om å gå glipp av en fest eller en fiasko. Og i det engelsktalende sosiale medie-segmentet er det mange bilder med tekster som «Bastille Day: the one holiday where storming something is actually encouraged» (Dagene med Bastiljen: den eneste festen hvor å storme noe faktisk oppmuntres).

Mener og vitser om Bastiljen er ikke bare moro. De viser hvordan et historisk hendelse, som er adskilt fra oss av århundrer, fortsatt lever i språket og kulturen. Vi ler av Bastiljen fordi den ikke lenger skremmer oss, men inspirerer – til frihet, til fest og til en god latter.

Konklusjon

Bastiljen er lenge ødelagt, men bildet av den lever i tusenvis av uttrykk, ordspråk og vitser. Fra alvorlige fraseologier som «tatt Bastiljen» til absurde skoleanekdoter, fra filosofiske sitater fra klassikere til internett-mem – festningen som en gang symboliserte tyraniet, har blitt et symbol for folkelig humor. Kanskje er dette den beste seieren til revolusjonen: å kunne omvandle den mest mørke symbolet til en grunn for latter.

Постоянный адрес данной публикации: