Kveld. På skjermen på TV eller på stadiontribunen — siste minutter av kampen. Din sønn eller datter har pustet tett, klemt kull, tror til siste fløyte. Og plutselig — alt. Tap. Mål av motstanderen, spillernes fortvilelse, lyden av fremmede applaus. Barnet kan ikke holde tilbake tårene, kaster fotballen med logoen, skriker at de aldri mer skal støtte denne laget, at fotballen er urettferdig og ikke interessant. En kjent scene? For millioner av familier over hele verden blir tapet til favorittklubben eller landslaget ikke bare et sportslig arrangement, men en ekte følelsesbølge som tar til også de minste fans. Hva skal foreldrene gjøre? Hvordan hjelpe barnet ditt med å overvinne denne smerten uten å skade hans eller hennes kjærlighet til spillet?
For en voksen er fotball bare en lek, selv om den er viktig. For et barn, spesielt i alderen 5 til 12 år, er favorittlaget en fortsettelse av seg selv. Han eller hun identifiserer seg med lagets farger, med heltene på banen, med seiersånden som gir følelser. Når laget taper, føler barnet dette som et personlig tap. Hans eller hennes selvfølelse, hans eller hennes tilhørighet til en gruppe med en felles tankegang, alt dette blir angrepet.
Psykologer forklarer dette fenomenet som «speilrefleksen»: barn har ikke nok utviklet emosjonell regulering til å skille sine følelser fra det som skjer på banen. De ser ikke bare kampen — de opplever den sammen med spillerne, hver spark mot målet treffer hjertet deres. Og når ballen ikke treffer nettet, oppfattes dette som en personlig fiasko. Legg til sosiale faktorer: på skolen, på lekeplassen, i chatene — alle diskuterer resultatet, og barnet kan støte på latter eller til og med mobbing hvis hans eller hennes lag taper. Dette øker stressen betydelig.
Først og fremst det farligste — å nedvurdere barnets følelser. Setninger som «Hvorfor gråter du, det er bare en lek», «Ikke ta det så nært hjertet ditt», «Du spilte ikke selv» fungerer ikke. De får barnet til å føle seg dumt og forstått. Hans eller hennes sorg er virkelig, og den krever anerkjennelse.
Andre feil er å dele barnets sinne på motstanderne eller dommerne. Hvis du selv skriker at dommeren er en klovne, og motstanderne er en bende, viser du barnet en modell av aggressiv atferd som ikke lærer ham eller henne å håndtere fiasko. I stedet for sunt å akseptere tapet, forsterker du tanken om at skylden alltid er andres.
Tredje feil er å prøve å «flytte fokuset» på barnet for raskt, for eksempel tilby å spise is. Dette kan fungere i svært kort tid, men løser ikke dybden av opplevelsen. Barnet må ha muligheten til å oppleve følelsen, ikke å dømmes den.
Start med å sette deg ned, omfavne barnet og si: «Jeg ser at du er vond. Du ville så gjerne at de skulle vinne. Det er normalt å være lei seg». En enkel anerkjennelse av følelsen gjør mirakler. Barnet føler seg forstått, ikke dømt.
Deretter gi ham eller henne muligheten til å uttrykke seg. La ham eller henne fortelle hva de føler: sinne, harme, fortvilelse. Ikke avbryt, ikke diskuter, selv om deres dommer virker urettferdig. Lytt bare. I prosessen med å uttrykke følelser svinner de.
Når den første bølgen har lagt seg, kan du forsiktig flytte samtalen til at fotball er liv. Forklar at tap er en uunngåelig del av sporten, som seire. Gi eksempler på store lag og spillere som tapte, men som senere kom tilbake og vant. Hovedsakelig er det ikke å sammenligne, men å vise at fall er ikke slutten, men en del av veien.
Snakk om at selv i tapte kamper kan man finne det gode: et vakker mål, en fantastisk redning av keeperen, en utrolig skudd fra forsvareren. Lær barnet å se skjønnheten i spillet, ikke bare resultatet. Dette hjelper ham eller henne ikke å bli skuffet i fotballen som helhet.
Hvis barnet vil være alene, gi ham eller henne retten til det. Noen ganger er den beste hjelpen bare å være til stede, men ikke å gå til samtaler. Hvis han eller hun vil diskutere kampen igjen, gjør det rolig, uten heftighet.
Tap er ikke bare smerte, men også en mulighet til å lære noe viktig. Forklar til barnet at fotball, som livet, er ikke alltid rettferdig, men alltid lærer. Tap lærer om tålmodighet, respekt for motstanderen, evnen til å tåle et slag. Det er nettopp disse kvalitetene som gjør oss sterkere.
Vis barnet hvordan spillerne på favorittlaget ditt oppfører seg etter tap: de gir hånd til motstanderne, takker tilskuerne, går bort med en høyt hevet hode. Dette er et eksempel på ære som verdt å huske. Forklar at en ekte fan er ikke den som skriker «vi er de beste» bare når de vinner, men den som blir med på laget selv i vanskelige tider.
Du kan tilby barnet å skrive et brev til laget — med takk for sesongen, for følelsene, med ønsker om lykke i fremtiden. Dette hjelper til med å omdirigere energi fra negativitet til positivitet og gir et følelse av tilhørighet.
I en familie hvor far og sønn var fans av et lag som uventet ble utslått i første runde av turneringen, gråtet gutten to dager. Han var i fjerde klasse, og ble latterliggjort på skolen. I stedet for å si «ikke la det bekymre deg», foreslo moren at han skrev en fortelling om hvordan hans favorittspiller ville kommet tilbake og slått alle i neste sesong. Sønnen ble engasjert, tenkte ut en historie, og til og med tegnet en tegneserie. Etter en uke diskuterte han med klassekameratene sine om mulige transfuser og taktikk neste år. Smerten gikk, og kjærligheten til laget ble bevart.
Tapet til favorittlaget er ikke slutten på verden, men det er virkelig et alvorlig prøvelse for et barn. Vår oppgave som foreldre er ikke å redde ham eller henne fra smerten, men å lære ham eller henne å leve med den, lære av den og gå videre. Fotball er et fantastisk livstrening, og evnen til å akseptere tap vil være nyttig for barnet ikke bare på banen, men også på skolen, på jobben, i forholdene. Hjelp ham eller henne å se at bak hvert tap ligger en mulighet til å bli sterkere. Og så vil selv det mest bittere tapet bli starten på en ny vei.
Новые публикации: |
Популярные у читателей: |
Новинки из других стран: |
![]() |
Контакты редакции |
О проекте · Новости · Реклама |
Цифровая библиотека Эстонии © Все права защищены
2014-2026, LIBRARY.EE - составная часть международной библиотечной сети Либмонстр (открыть карту) Сохраняя наследие Эстонии |
Россия
Беларусь
Украина
Казахстан
Молдова
Таджикистан
Эстония
Россия-2
Беларусь-2
США-Великобритания
Швеция
Сербия