Cirkusbjørn er en klassiker. Hundra år siden kunne ingen gadeoppvisning undgås uten den koselige bjørnen som gikk på bakbeina, knelte og rullet en ball. Men bak denne søte bilde finnes år med hard trening, ødelagt psyke og dessverre moderne forbud. Hvordan har holdningen til cirkusbjørner endret seg? Hvorfor forsvinner dette nummeret?

Historie: fra skomorok til verdens scener

De første nevnte dansende bjørnene i Russland går tilbake til 1100-tallet. Skomorokene gikk med bjørner i bånd, viste "bjørnekomedie": dyret spilte en beruset mann, en kone, kjempet med verten. Bjørnen var et symbol for styrke og dumhet. På 1800-tallet ble "bjørneteatre" populære i Europa – for eksempel i Sveits, hvor bjørner ble lært å jonglere. I Sovjetunionen nådde cirkus-skolen dressuren til perfeksjon: bjørner kjørte på motorsykler, spilte på balalajka, løftet klyver.

Dresseringsmetoder: fra kjele til belønning

Tradisjonell bjørnedressur bygde på smerte. Det ble brukt et metallring i nesen (drettes for), staver-kjeler, sult. Bjørnen husket: hvis han ikke sto på bakbeina, ville det bli vondt. Så ble det utviklet en betinget refleks. Men moderne humant dressur (metoden med positivt forsterkning) eksisterer også. I cirkusen til brødrene Zapashny jobber de med medvirkning gjennom godbiter (honning, bakerite, fisk). Men enhver dressur av et vilt dyr er en stress for det. Bjørnen er fortsatt et rovdyr, og selv den mest myke cirkusbjørnen kan sende dresseren til sykehuset når som helst.

Berømte cirkusbjørner

Den mest kjente cirkusbjørnen i historien er Mikhail Potapych (kjent fra filmen "Cirkus" med Ljubov Orlova). I 1930-årene spilte en bjørn ved navn Jasha i Sovjetunionen, som turnerte i Europa. I moderne cirkus – Kuklachevs bjørner (katter – det er bra, men også bjørner hos ham). Brødrene Edgar og Asyl Zapashny jobber med brunbjørner: deres numre "Bjørne rock 'n' roll" er kjent. I den vestlige cirkusen (Cirque du Soleil) brukes ikke levende bjørner – bare akrobater i kostymer. Men i den gamle amerikanske cirkusen til Ringling-brorenes var det en kjent bjørnejonglør.

Numre og trix: hva kan cirkusbjørnen

Standardsett: ganging på bakbeina, kuler, sykling, rulleski, "håndtrykk", spill på musikkinstrumenter (faktisk – etterligning av bevegelser), rullete bukser. Av mer komplekse: balanse på ball, gjennomgang gjennom brent hule, "bjørnefotball" (slå med pote på ballen). I de beste tilfellene gjør bjørnen en stand på armene. Noen bjørner kan åpne en lås med nebb – dette er et høyt nivå av intelligens.

Etikk og modernitet: hvorfor fjernes bjørnene fra cirkusen

Fra 2000-årene har dyrevernbevegelsen aktivt protestert mot bruk av bjørner i cirkus. Grunnene: en uvanlig livsmiljø (små celler, lys, støy), brutale dresseringsmetoder (selv "humane" innebærer undertrykkelse av viljen), kort levealder (i cirkus lever bjørner 15-20 år i stedet for 30-40). Noen land (Hellas, India, Nederland) har helt forbudt bruk av vilt dyr i cirkus. I Russland er det ingen slik forbud ennå, men folkeopinion endres. Ofte velger publikum cirkus uten dyr. Bjørnene erstattes av animatroniker eller akrobater i kostymer.

Hva skjer med bjørnene etter cirkus

Tidligere ble gamle artister avlivet. Nå finnes det fristed for cirkusbjørner (for eksempel "Djupet" i Kaluzjskaja oblast). Der gjennomgår dyrene rehabilitering: de lærer å ikke frykte skogen, å finne mat. Ikke alle kan settes ut i vill naturen – de er for vant til mennesket. Men selv livet i et bur med basseng og trestokker er bedre enn en celle foran forestillingen. Bjørnene som reddes fra flyttbare cirkus er ofte overvektige, lider av psykiske lidelser (risting fra side til side).

Cirkusbjørn er et motstridende bilde. På den ene siden gir det latter og applaus. På den andre siden er det et minne om hvordan mennesket har underkastet seg naturen. Se på nummeret med bjørnen, men tenk på: hva føler dyret selv?

Permanent link to this publication: