Tomt. Dette er ikke bare en tomt. Dette er en filosofi. En måte å overleve, hvile og kommunisere med naturen på. For noen — kampen om avlingen. For andre — flukt fra byen. For tredje — tradisjon. Vi forteller om meningene som er skjult bak bedene og vannkannene.

Tomtarbeider

For eldre generasjon er tomta en hage. Kartoffel, agurk, tomat. Forberedelser til vinteren. Dette er en måte å ernære familien på i postsovjetiske 90-tallet. Nå er det en vane. Tomtarbeider tar ikke hvile, men jobber. Fra morgen til kveld, planter, vanner. Avlingen måles i flasker. Hans filosofi: «jorden ernærer».

Tomtastetisk

For yngre er tomta en gressplen, blomster, barbecue. De planter ikke kartoffel. De planter roser. De gjør huset til en herregård. Deres filosofi: «tomten er et sted for sjelen». De tilbringer helgene med grill, hengekøye, musikk. Tomten er for dem en fortsettelse av kontorlivet, bare på gress.

Tomtflukt

For mange er tomta en flukt fra byen. Fra trafikkkaos, betong, naboer over. Her kan man gå barfot, ikke smøre seg, ikke gjøre smink. Tomtflukten verdsetter stille, fugler, solnedganger. Hans filosofi: «jo færre mennesker, jo mer liv».

Familietomt

For familier er tomta en sammenheng. Besteforeldre, far og mor, barnebarn. De planter sammen, vanner sammen. Om kvelden drikker de te med syltetøy. Barna lærer hvor grønnsakene kommer fra. Tomten er en motvekt mot digital isolasjon. Filosofi: «vi er styrke sammen».

Filosophiske aspekter

Patience: du planter et frø, vanner det, venter. Ikke umiddelbar resultat. Tålmodighet: ikke alt avhenger av deg (vær, tørke, skadedyr). Enkelhet: lykke er ikke i penger, men i din egen tomat. Økologi: avvisning av kjemi, forsiktig behandling av jorden. Syklus: du planter våren, samler høsten. Livets sirkel.

Tomtarbeider nærmer seg zen uten å vite det.

Permanent link to this publication: