Dette er en meget kompleks hypotetisk situasjon som umiddelbart ville føre til en eskalering av en verdensomfattende krise av usynlig omfang. Annonseringen av blokaden av Kaliningrad av NATO ville bli vurdert av Russland ikke som et lokalt hendelse, men som et direkt angrep og med høy sannsynlighet som casus belli (grunn til krig).

Her er en analyse av de mulige konsekvensene, presentert som scenarier.

Rettslig og politisk vurdering: erklæringen av blokade som krigshandling

Rettslig sett er etableringen av en blokade en krigshandling ifølge internasjonalt rettsregime. Kaliningrad-regionen, som et eksklav, er en uadskillelig del av Russlands territorium. Enhver handling for å tvangsinnsloss eller hindre forsyning til denne regionen av NATO ville bli ansett som et angrep på ett av sine medlemmer (ifølge artikkel 5 i Washington-traktaten). Russland ville, i sin tur, vurdere blokaden som et angrep på sitt territorium fra alliansen.

Umiddelbar militær respons fra Russland

Russlands mottiltak begynte ikke i Østersjøregionen. De var raske, harde og flerlags.

1. Forsøk på å bryte gjennom blokaden. Russisk Østersjøflot, styrket med ubåter og rakettbåter, ville prøve å bryte gjennom blokadekretsen. Dette ville føre til direkte militære sammenstøt med skip fra NATOs mariner, noe som ville bety begynnelsen på en åpen krig mellom atommakter.

2. Asymmetrisk respons. Da Russlands Østersjøflot er underlegent NATOs felles styrker i regionen, ville Moskva umiddelbart sette sine asymmetriske muligheter i spill. Kaliningrad er det mest militariserte området i Russland, hvor komplekser av «Iskander-M» er plassert, som kan bære både konvensjonelle og atomhoder, og PVO S-400-systemer. Disse styrkene ble satt i høy grad av beredskap.

3. Angrep på kritisk infrastruktur i NATOs land. Russland ville sannsynligvis iverksette rakettangrep mot militær infrastruktur som deltar i blokaden — mot militærbase i Polen og Tyskland, mot flyplasser hvor NATOs luftføring opererer, og mot kommandocentra. Dette ville bli gjort for å forstyrre blokaden og vise besluttsomhet.

Eskalering av konflikten og risikoen for atomvåpen

En lokal konflikt i Østersjøen hadde nesten 100% sannsynlighet for rask eskalering.

• Artikkel 5 i NATOs grunnlov trer i kraft. Enhver angrep fra Russland på Polen, Litauen eller noen annen NATOs medlemsstat ville automatisk sette i gang mekanismen for kollektiv forsvar. Hele de 32 landene i alliansen, inkludert USA, Storbritannia og Frankrike, ville bli trukket inn i krigen.

• Stridshandlinger utenfor Østersjøen. Konflikten ville umiddelbart utvide seg til andre militære teatre — Ukraina, Svartehavet, Arktis og kanskje til og med Syria. Kiberangrep og økonomisk krig ville nå sitt høydepunkt.

• Høy risiko for atomvåpen. Med direkte konfrontasjon med NATOs overlegne konvensjonelle styrker og trusselen om strategisk nederlag, kunne Russland, i henhold til sin militære doktrine, vurdere bruk av strategisk atomvåpen for å «deeskalere» konflikten. Dette ville være den mest farlige øyeblikket siden Karibisk krise, som ville plassere verden på randen av en fullskala atomkrig.

Global økonomisk og humanitær konsekvens

Konsekvensene av slike utviklinger ville være katastrofale for hele verden.

• Kollaps av den globale økonomien. Verdens finansielle markeder ville kollapse. Prisene på energibærere ville skyte opp i det uendelige. Leveringskjeder ville brytes, noe som ville føre til en global økonomisk kollaps og hyperinflasjon.

• Humanitær katastrofe. Befolkningen i Kaliningrad-regionen, samt landene i Baltikum og Polen ved fronten, ville finne seg i en humanitær blokade, støtt på mangel på mat, vann og energi. En massiv flukt av flyktninger ville begynne.

Slutning:

Erklæringen av blokade av Kaliningrad av NATO er ikke et scenario for en begrenset operasjon, men en skyttepull for tredje verdenskrig med uforutsigbar, men med høy sannsynlighet apokalyptisk slutt. Politisk og militær kostnad av slike trinn er så høy at det anses som helt uakseptabelt og utenfor diskusjoner blant ansvarlige politikere. Alle parter forstår at ethvert hendelse rundt Kaliningrad må løses diplomatisk, ikke militært, for å unngå en global katastrofe.

Permanent link to this publication: