Barnet lærer ikke å binde skoene i 8 år. Mamma bestemmer for ham hvilket sirkel han skal gå i. Studenten vet ikke hvordan han skal betale leiligheten. Dette er alle konsekvenser av overbeskyttelse. Oppdanning av selvstendighet er ikke hardhet, men kjærlighet. Et barn som kan gjøre det selv, vokser opp til et selvsikkert og lykkelig menneske. Men hvordan skal man oppdra selvstendighet uten å bli en diktator?

Når skal man begynne

Fra fødselen. Ja, en baby kan ikke kle seg, men kan gi signaler om at han/hun vil spise. Respekter hans/hennes signaler. I ett år: drikke fra kopp, holde i kjele. I to år: ta av sokker, rydde leker. I tre år: kle seg (delvis), vaske hender. I fire år: binde sko (de vanskeligste), hjelpe til med å sette på tallerken. I fem år: tørke tennene, rydde sengetøy, velge klær.

I seks-seks år: samle porteføljen, lage enkel mat (smørbrød). I åtte-ti år: gå til butikken, bruke lommepengene, holde øye med tiden. I elleve-tretten år: lage enkel mat, ringe legen, reise på offentlig transport. I fjorten-sjutton år: administrere budsjettet, planlegge dagen, løse konflikter.

Important: Ikke gjør det barnet kan gjøre selv. Men ikke la dem i uvisshet.

Forsømmelser fra foreldre

Gjøre det barnet kan gjøre selv ( «La meg gjøre det raskere»). Barnet blir vant til at alle skylder ham/henne alt. Kritisere for feil ( «Håndene dine er ikke fra det riktige stedet»). Barnet frykter å prøve. Sikre der det ikke trengs ( «Ikke gå dit, du vil falla»). Barnet vokser opp til et trett menneske. Gi oppgaver som ikke passer alderen ( «Vask vinduet» i tre år). Barnet blir skuffet og gir opp. Ikke stole på ( «Du vil likevel gjøre det feil»). Det dreper initiativet.

Påskynde for initiativ ( «Du slår av kaffekokeren? Jeg straffar deg!»). Det er ulogisk.

Praktiske trinn

Delegere huslige oppgaver. Vask opp, støvsugge, passe på blomster. Ikke for takk, men fordi han/hun er et familiemedlem. Oppmuntre til forsøk, selv om de er feil. Ros: «Du er flott, at du prøvde». Gradvis gjør oppgavene mer komplekse. Først legg bøkene i ryggesekken, deretter sjekk timetabellen. Lær å planlegge. Kveld: «Hva skal vi gjøre i morgen morgen?». Tillat feil. Ikke gjorde leksene? Fikk en dobbelt. Neste gang vil han/hun gjøre det.

Lær å si «nei». Øv scenarier: «Kan du skrive ned? — Nei, jeg er opptatt».

Kjønnsskill

Ofte lærer jenter å være lydige og hjelpe hjemme, og gutter å være sterke og selvstendige. Dette er stereotyper. Gutter skal kunne lage mat, jenter skal kunne spikre. Selvstendighet avhenger ikke av kjønn. Men samfunnet presser. Derfor må foreldre være bevisste.

Eksempel: gutten vil danse – støtt ham/henne. Jenta vil spille fotball – ikke forby henne det.

Når selvstendighet er farlig

Alt har grenser. Barnet skal ikke: gå over en travel vei alene i fem år; bruke gass uten oppsyn; kommunisere med fremmede på internett; kjøpe alkohol (etter loven); forlate hjemmet uten varsel. Lær regler for sikkerhet. Gradvis utvide sonen for frihet.

Et selvstendig barn er ikke en som kan alt, men en som ikke frykter å prøve. Ikke gjør det for ham/henne, men vær til stede i tilfelle fall. Og husk: målet ditt er å vokse opp til en fri person, ikke en lydig.

Permanent link to this publication: