Sjokolade i sentrum av handlingen: litteratur, kunst og film, hvor sødme blir hovedpersonen

Sjokolade er ikke bare et produkt. Det er et symbol for fornøyelse, fristelse, trøst og til og med opprør. Ikke rart at det ofte blir sentralt i oppmerksomheten til kunstnere, forfattere og regissører. I kulturen har sjokolade lenge sluttet å være bare mat – det har blitt en metafor, en handlingsemotor og til og med en fullverdig karakter. Fra magisk realism i Joan Rowlings verk til surrealisteriske verdener i Roald Dahls, fra utmerkede stillbilder av gamle mestere til Hollywood-blockbustere – sjokolade inspirerer skapere i ikke mindre enn et århundre. I denne artikkelen vil vi reise gjennom verk hvor sjokolade spiller en hovedrolle.

Litteratur: når ord smelter i munnen

I litteraturen blir sjokolade ofte ikke bare en detalj, men en sentral metafor rundt som handlingen utvikler seg. Den mest kjente eksemplet er uten tvil Joan Rowlings roman «Sjokolade» (1999). Dette er en historie om Vianne Rocher og hennes datter, som åpner en sjokoladegård i en konservativ fransk by, Lansquenet-sous-Tannes. Her blir sjokolade et symbol for frihet, fristelse og motstand mot hykleri. Boken, som kombinerer magisk realism og gastronomisk sensasjon, utforsker hvordan et lite fornøyelse kan ødelegge etablerte ordninger. Rowlings har skapt en historie hvor sjokolade ikke bare er en godbit, men et våpen i kampen for menneskelighet og lykke.

En annen litterær gigant hvor sjokolade spiller en sentral rolle, er Roald Dahl. Hans berømte fortelling «Charlie og sjokoladefabrikken» (1964) har blitt en klassiker i barneboklitteratur. Sentralt i handlingen står den eksentriske sjokoladeprodusenten Willy Wonka og hans magiske fabrikke, hvor det renner sjokoladestrømmer, vokser iskremtrær og det skjer fantastiske ting. Her er sjokolade ikke bare mat, men en manifestasjon av drømmer, magi og belønning for godhet. Dahls bok, som også Rowlings roman, bruker sjokolade som en kraftfull symbol: for en karakter er det en vei til å oppfylle ønsker, for andre er det en prøve på grådighet og ærlighet.

Men litterær geografi av sjokolade er ikke begrenset til disse to bestselgerne. Det finnes en hel samling av «sjokoladebøker» hvor dette produktet står i fokus. Blant dem er «Sjokoladegrandpa» av Valentina Postnikova og Narne Abgarjan, «Sur sjokolade» av A. Voronova, «Sjokoladehjertet» av Elena Nesterova og til og med detektivromanen «Sjokoladebesettelsen» av Galina Kulikova. Det finnes også poesiutgivelser som er helt dedikert til sødmer, for eksempel «Sjokoladestykker» av Lukaševa. Som kritikere bemerker, blir ordet «sjokolade» ofte et gjennomgående motiv som gjennomtrenger hele fortellingens struktur.

Film: fra magisk realism til biografiske drama

Film, som den mest følelsesmessige av kunstformer, kunne ikke unngå å ta sjokolade med seg. Den mest kjente ekstraksjonen er filmen «Sjokolade» (2000) av regissør Lasse Hallstrøm med Juliette Binoche og Johnny Depp i hovedrollene. Filmen, som var nominert til fem Oscar, inkludert «Beste film», bringer magisk atmosfære fra romanen til skjermen. Her blir sjokolade ikke bare en bakgrunn, men en fullverdig deltaker i hendelsene: dens lukt og smak endrer livene til karakterene, vekker mod og ønske om å være lykkelige. Filmen, som også boken, utforsker temaet motstand mellom det gode og hykleri, men ifølge kritikere gjør det dette mer hollywoodskt og optimistisk enn kildeverket.

En annen kultfilm om sjokolade er Tim Burtons «Charlie og sjokoladefabrikken» (2005). Denne visuelt imponerende filmen, basert på Dahls bok, inviterer publikum til å dykke inn i Willy Wonkas surrealistiske verden, hvor sjokolade ikke bare er mat, men et materiale for å skape hele verdener. I 1971 ble den første ekstraksjonen – «Willy Wonka og sjokoladefabrikken» med Gene Wilder. Og i 2023 ble filmen-oppfølgeren «Wonka» med Timothée Chalamet lansert, som forteller om Willy Wonkas ungdom og hans reise til Europa for å åpne sin sjokoladegård. Her er sjokolade et symbol for talent og genialitet.

Det er også verdt å nevne den mindre kjente, men like viktige franske biografiske dramafilmen «Sjokolade» (2016) av regissør Roschdy Zem. Sentralt i handlingen står klovnen kjent som Sjokolade, sønn av en slave fra Cuba, som på slutten av det 19. århundre ble en stjerne i cirken og deretter den første svarte skuespilleren som spilte rollen som Otello. Her er sjokolade ikke bare en godbit, men et navn som reflekterer huden og samtidig den tragiske skjebnen til en mann som prøvde å komme ut av skyggen av sin hvite partner.

I filmen finnes det også en rekke filmer hvor sjokolade spiller en viktig narrativ rolle, for eksempel detektivfilmen «Hun bakede drap: sjokoladekakens gåte» eller den romantiske komedien «Anonyme romantikere». Og karakterer som rådgiver Diana Troi i «Stjerneskipperen» eller Forrest Gump, har blitt symboler for kjærlighet til sjokolade i massakulturen.

Malt kunst: sjokolade på lær

I malerkunsten har sjokolade også funnet sitt sted, spesielt i genren stillbilder og dagligdagsmaleri. Den mest kjente bildet knyttet til sjokolade er den schweiziske maleren Jean-Etienne Liottas «Sjokoladefaten», malt i det 18. århundre. På den vises en ung pike som bærer en tallerken med varm sjokolade. Dette verket har blitt så kult at i 1862 kjøpte den amerikanske selskapet Baker's Chocolate rettighetene til å bruke dette bildet som et merke.

Sjokolade opptrer ofte i stillbilder av spanske og nederlandske mestere. For eksempel på Louis Egidio Melendess' bilde «Naturskisse: sjokoladedessert» er det i midten av komposisjonen et massivt kobberkar for å lage sjokolade. Og hos Ramónde de Madrazo er det et bilde «Varm sjokolade», hvor vi ser en aristokrat som nyter denne drikken. Det finnes også samlinger av bilder dedikert til sjokolade og dens bruk.

I det 20. og 21. århundre har det oppstått et fenomen som kalles «sjokolademaling» – en teknikk hvor man bruker smeltet sjokolade i stedet for farger. En av de minskiske malerne, for eksempel, skaper tunge bilder av melk og bitter sjokolade, opptil 15 kg i vekt. Dette kunstverket krever ikke bare kunstnerisk smak, men også kunnskap om egenskapene til sjokolade, noe som gjør det til en unik hybrid av koking og maleri.

Konklusjon

Sjokolade i litteratur, kunst og film er ikke bare en gastronomisk detalj. Det er et kraftfullt narrativt verktøy som kan overføre en hel skala av følelser: fra sødme til bitterhet. Det blir et symbol for frihet i Rowlings roman, et magisk univers i Dahls eventyr, et visuell fornøyelse på gamle mesters bilder og til og med en tragisk metafor i biografiske filmer. Sjokolade er et universelt språk som kunst snakker om fornøyelse, fristelse, håp og menneskelighet. Og så lenge det finnes skapere, vil denne «gudens mat» fortsette å være i sentrum av de mest forskjellige historier, å gi oss nye historier og nye grunner til å beundre.

Permanent link to this publication: