Fotball er et spill for millioner. For å dessverre, blir ofte lidenskapen på tribunen til vold, slåssing og kaos. Men det er land som viser at fotball kan være en fest, ikke et slagfelt. Deres støtte er et kunstverk, respekt for motstanderen og kjærlighet til spillet, ikke ødeleggelse. Hvem er de mest fredelige fotballtilskuerne i verden?

Japan: renhet og stille som nasjonal idé

Japanske tilskuere er kjent over hele verden. Etter kamper forblir de på tribunen for å rydde opp i søppel. Dette er ikke en PR-kampanje, men en del av kulturen. Under VM 2018 i Russland imponerte de alle: etter tap mot Belgia samlet de ikke bare sine poser, men også ryddet i garderoben og etterlot en takknemlig note på russisk. Deres skandering er organisert, men ikke aggressiv. De angriper ikke motstanderne, men appliserer vakre mål, selv i sine egne mål. Videre er japanske tilskuere sjeldent i konflikt med politiet eller tilskuere fra andre land. Grunnen er i opplæringen, hvor respekt for fremmed kultur og offentlig orden er viktigere enn alt. Selv når landslaget går ut, arrangerer de ikke opprør, men takker laget med tårer og tilrop.

Island: vikingkrye og familieatmosfære

Det lille Island ble en fotballsesong på Euro-2016, men ikke bare på grunn av spillet. Deres tilskuere ga verden «vikingkrye» — samordnet klapping og pust som fyller stadion med urådig kraft. Men bak denne kraften er det ingen vold. Islandske fans er som regel hele familier med barn. De kommer til turneringer i fredelige formål, ofte i nasjonale jakker og med døtre på skuldrene. Et land med et befolkning på litt over 300 000 kan ikke tillate seg en hær av hulinger. Deres støtte er enhet, ikke skremmende. Selv etter tap appliserer de laget og motstanderne, og kaos på tribunen er sjeldent.

New Zealand: smilende kiwi

Newzealandske tilskuere (All Whites i fotball og All Blacks i rugbyspill) er kjent for sin vennlighet. De deltar sjeldent i skandaler, fordi landet ligger langt fra det europeiske fotballcentret, og deres maori-kultur fremmer gjestfrihet. Under VM 2010 i Sør-Afrika arrangerte de en forestilling med danser haka, men uten aggresjon. De tok bilder med lokale innbyggere, sang sanger og provoserte ikke vold. Blant faktorene: litenhet (de reiser i grupper, hvor hver kjenner hverandre), manglende tradisjoner for fotballhulігans (fotball er populært der, men ikke nok til å kjempe), og høy livskvalitet.

Tyskland: organisert støtte uten kaos

Tyskland er ofte assosiert med voldelige kamper mellom engelske og nederlandske fans i fortiden, men de moderne tyske fansene er et eksempel på civilisasjon. De har skapt en kultur av «Kurvekultur» (fanatisk tribunekultur) med flagg, slagord og sanger, men uten kamper. De møter tap stille eller med applaus, og seire med glede, men ikke med kaos. Tyske fan-klubber samarbeider med politiet og fotballforbundet for å unngå vold. Hvorfor? Fordi landet etter krigen omtenkte aggresjon, og i 1980-årene begynte staten å kjempe hardt mot fotballhulігans, opprettet systemet «tilskuer-ledelse». I dag er tyske fans kjent for sin kritikk av rasisme og kommersialisering av fotball, men de gjør dette rolig — med plakater og flashmobs, ikke med slåssing.

Finland og Sverige: nordisk ro

Skandinaver er generelt kjent for balanse. Finske tilskuere, kjent som «ultras», er faktisk mer opptatt av visuelle show enn slåssing. Svenske fans til landslaget reiser i vennlige grupper, setter pris på fotball som estetikk. De har høy tillit til politiet, og aggresjon blir avskåret av samfunnet. Under EM 2020 (2021) organiserte svenske fans sammen med danske en aksjon mot rasisme, ikke provokasjon.

Hvorfor er disse fansene fredelige

Det er flere grunner. Høy livskvalitet og utdanning reduserer aggresjon. En kultur hvor det er normalt å rydde opp etter seg selv og ikke forstyrre andre. Manglende tradisjoner for fotballhulігans (organiserte voldelige grupper). Sterk innsats fra fanatikkklubber og politiet for å forhindre vold. Og viktigst av alt - holdningen til fotball som et show, ikke som en krig. For å dessverre, i noen land (England 80-tallet, Italia, Tyrkia, Argentina) har vold vært eller er fortsatt. Men eksemplene på Japan, Island, New Zealand viser: man kan være lidenskapelig, men fortsatt være menneskelig.

Konklusjon

Fredelige tilskuere tapper ikke i lydstyrke til aggressive. De skaper en festlig atmosfære, tiltrekker familier og barn til stadionene, gjør fotball tilgjengelig og trygg. Deres hemmelighet er i respekt. Respekt for motstanderen, for fremmed kultur, for regler. Kanskje en gang i fremtiden vil fans fra alle land forstå: seier krever ikke ødeleggelse, og kjærlighet til sitt lag krever ikke hat til andre.

Permanent link to this publication: