Mølla – denne lille fisk fra familien av korvfisker blir ofte uriktig oversett. Den ligger på hylla sammen med makrell og sild, koster en brøkdel, men i sin nytte kan den konkurrere med mange dyre fiskesorter. I skandinaviske land kalles den «gullfisken til fattigmannen», og i Japan brukes den til å lage dyre tilsetningsstoffer. La oss finne ut hva som gjør denne beskjedne beboeren i de nordlige havene så god.

Hvem er mølla

Mølla (Mallotus villosus) er en liten flokkfisk på 15-20 cm lang, som lever i kalde vann i Atlanterhavet og Nordishavet, samt i den nordlige delen av Stillehavet. Hovedfiskerområdene er Norge, Island, Russland (Barentshavet), Canada. Mølla er en av de viktige elementene i den marine næringskjeden: den spises av torsk, gjedde, hvaler, sjøfugler. Mennesket har også verdsatt mølla. Den fanges hovedsakelig om vinteren og våren, når den nærmer seg kysten for å la seg beite. Møllamjødet er mildt, rosa-skygge, med en karakteristisk smell av ferske agurker (som korvfisken). I kokkunst brukes den til stekt, røkt, tørket, og også til produksjon av fiskemel og fett.

Uovertruffen sammensetning og kaloriinnhold

Mølla er en ekte konserver av nytte. I 100 gram fersk fisk er det: protein – 13-15 gram, fett – 7-12 gram (avhengig av sesong og fiskeområde), karbohydrater – 0 gram. Kaloriinnhold – 120-180 kcal, noe som gjør den til et diettprodukt (kaloriinnholdet øker ved steking på grunn av olje). Mølla er en rekordholder i innholdet av omega-3 fettsyrer (eikosapentaensyre og dokosahexaensyre) – opptil 2,5 gram per 100 gram. Dette er til og med mer enn i laks! Den er også rik på vitamin D (15 mcg – 150% av den daglige normen), vitamin B12 (3 mcg – 100%), selen (40 mcg – 70%), fosfor (250 mg – 30%), jod (50 mcg – 35%). Det er også vitamin A, E, jern, kalium, magnesium. Møllakaviar (masago) er en annen delikatesse, brukt i sushi.

Omega-3 for hjertet og hjernen

Omega-3 fettsyrer er møllas hovedstyrke. De reduserer nivået av «dårlig» kolesterol (LDL), øker «gode» (HDL). Dette er forebygging av aterosklerose, hjerteinfarkt og hjerneslag. Regelmessig inntak av mølla (2-3 ganger i uken) normaliserer blodtrykket, reduserer blodets viskositet. Omega-3 nærer cellene i hjernen, forbedrer hukommelse, konsentrasjon, bremser aldersrelatert demens. Dokosahexaensyre (DHA) er den viktigste strukturelle komponenten i grå substans. For gravide kvinner er omega-3 fra mølla viktige for fosterets hjernedannelse. I motsetning til store rovdyrfisk (torsk, hval), akkumulerer mølla ikke kvikksølv, siden den befinner seg nederst i næringskjeden.

Vitamin D og bein

Vinteren og i skyet klima er mangel på vitamin D et problem for millioner. Mølla er en av de beste naturlige kildene til dette vitaminet. 150 gram stekt mølla dekker den daglige normen. Vitamin D regulerer opptak av kalsium og fosfor, styrker bein, tenner, forhindrer rickets hos barn og osteoporose hos eldre. Det deltar også i arbeidet med immunsystemet, reduserer risikoen for autoimmune sykdommer (multippel sklerose, revmatoid artritt). Studier viser at mennesker med normalt nivå av vitamin D blir sjeldnere syke av ARVI og influensa.

Jod for skjoldbruskkjertelen

Jod er et uunnværlig mikroelement for syntese av skjoldbruskkjertelhormoner (tyroxin og trijodtyronin). Mangel på jod fører til goiter, utmattelse, tap av hukommelse, hos barn – til forsinket kognitiv utvikling. I regioner med lavt innhold av jod i jorden (stor del av Russland) kan mølla bli en viktig kilde til dette elementet. 100 gram mølla inneholder omtrent 50 mcg jod (30-40% av normen). For forebygging er det nok å spise 150-200 gram fisk i uken.

Lettfordøyelig protein

Møllaprotein absorberes av kroppen på 95-98%, noe som er høyere enn i kjøtt. Aminosyrersammensetningen er balansert: alle essentielle aminosyrer er tilstede, inkludert lystein (for vekst), tryptofan (for serotonin), metionin (for leveren). Møllaprotein belaster ikke nyrene og mage-tarmkanalen, og anbefales i rehabiliteringsdietter. Utøvere bruker mølla som en kilde til lettfordøyelig protein for muskelgjenoppretting. Spesielt nyttig er mølla i perioden med aktiv vekst hos barn.

Møllakaviar (masago): nytte og egenskaper

Møllakaviar (masago) er en liten, knasende og gult-oransje kaviar, kjent for suashopper. Den farges ofte til forskjellige farger (grønn, rød, svart) med naturlige tilsetningsstoffer (purre, karakatiça). Ernæringsverdien av kaviaren: protein – 20 gram, fett – 8 gram, omega-3 – opptil 1,5 gram. Kaviaren er rik på lecitin (god for lever og nerver), folinsyre (viktig for bloddannelse). Likevel er møllakaviar vanligvis svært salt (opptil 5-7% salt), så hypertensjonister og personer med ødem bør begrense inntaket. I tillegg kan det være konservanter (kaliumsorbat) i billig kaviar, men produktet er generelt sunt.

Hvordan velge og lage mølla

Ved kjøp, merk på friskhet: møllas øyne skal være utstående, klare; gyllene skal være røde; lukt – frisk, agurkaktig, uten ammoniakk. Unngå fisk med gul påføring (oksydering av fett). Den beste møllen er fettete, fanget om vinteren (november-februar) før beite. Sommermølla er tynn, tørr. Laging: stekt (i mel eller pannekakeblanding) – klassisk; bakt med grønnsaker i folie; røkt (hott eller kald røking); tørket (som øl snacks); saltet (med krydret salt). Viktig: mølla kan ikke kokes lenge (den koker seg). Steketid – 3-5 minutter på hver side ved middels varme.

Mulig skade og kontraindikasjoner

Selv om mølla har stor nytte, har den også ulemper. Den største er saltet. Saltet, røkt, tørket mølla inneholder mye natrium, som er skadelig for hypertensjonister, hjertepasienter, personer med nyresykdommer. Stekt mølla i olje blir mer kaloririk (opptil 250 kcal). Allergi mot fisk er kontraindikasjon. Mølla kan akkumulerer mikroplast og tungmetaller (men i mindre grad enn store fisk), men det er viktig å kjøpe mølla fra kontrollerte fiskeområder (ikke forurenset). Gravide og ammende bør spise mølla kokt eller stekt, unngå saltet.

Mølla er et superfood som er tilgjengelig for alle. Den er god, nyttig og allsidig i tilberedning. Inkluder den i kostholdet ditt 1-2 ganger i uken, og ditt hjerte, blodkar, bein og hjernen vil si deg takk. Og budsjettet ditt vil bli bevart. Det er ingen grunn til å jage etter dyre fisk når det er en hel helsekilde rett foran deg.

Permanent link to this publication: