Glæde er ikke bare en følelse. Ikke "ha-ha" og ikke "ура, fredag". Det er et dyptliggende tilstand av sjelen som ikke avhenger av omstendighetene. Man kan miste alt - helse, penger, nære slektninger - og fortsatt ikke miste glæden. Og man kan ha en villa og en yacht, men være brannskadet inni. Hva er da glæde som et åndelig tilstand, og hva skiller den seg fra enkel fornøyelse? La oss finne ut av det.

Fornøyelse vs glæde

Fornøyelse kommer fra det ytre: god mat, sex, å vinne på lotto. Det går raskt over og etterlater en trang til å gjenta det. Glæde er imidlertid en intern kilde. Det er et tilstand av fullhet og tilknytning til verden, når du ikke trenger stimuli. Man kan være glad, sitter i en tom rom. Åndelig glæde avhenger ikke av hendelser. Den er fundamentet. Den kan ikke kjøpes, stjåles, eller tjenes. Den kan bare oppnås gjennom praksis og bevissthet. Mestre fra alle tradisjoner sier: glæde er vår sanne natur, bare vi har glemt den.

Hvorfor vi mister glæden

Årsaken er identifisering med tankene og kroppen. Vi tenker: "jeg er mine tanker, mine oppnåelser, mitt legeme". Når noe går galt, lider vi. Vi sammenligner oss hele tiden med andre, misunner, frykter. Vi lever i fortiden (hatet) eller fremtiden (angst). Glæden dypner i denne støyen. Tap av glæde er ikke straff, men et resultat av uværksomhet. Vi har lært å ikke være her og nå. Vi har lært å se det vakre i det enkle: i solnedgangen, i barnets smil, i stillheten.

Glæde i religiøse tradisjoner

I kristendommen er glæde frukten av den hellige ånd. Apostelen Paulus sier: "Alltid vær glad". Selv i forfølgelse. Denne glæden er ikke glede, men sikkerhet om at Gud er nær, at alt er til det beste. I buddhismen er glæde (mudita) å glede seg over andres suksess, evnen til å være lykkelig for andres lykke. I sufisme (mystisk islam) er glæde resultatet av egoets oppløsning i det guddommelige. I hinduismen er glæde (ananda) Brahmas essens. Alle religioner er enige: glæde er ikke tilfeldighet, men en vei. Den kan og må trenes.

Hvordan dyrke glæde som et åndelig tilstand

Den første trinn er takknemlighet. Hver kveld skriv tre ting du er takknemlig for i dag. Selv om dagen var tung, kan du være takknemlig for at du lever, at solen skinner, at noen smiler. Det andre trinnet er meditasjon. Å overvåke pusten roer tankene, fjerner støyen, og glæden kommer av seg selv. Det tredje trinnet er tjeneste. Ved å hjelpe andre kommer vi ut av egoisme og begynner å føle enhet. Det fjerde trinnet er forsoning. Hatet blokkerer glæden. Forgiv fienden - ikke for ham, men for deg selv.

Glæde og lidelse: paradoks

Åndelig glæde nekter ikke smerte. Man kan oppleve smerte og samtidig være glad. For eksempel kan en person med en alvorlig diagnose være glad for hver dag, sette pris på øyeblikk med familien. Han eller hun nekter ikke lidelsen, men lar den ikke fylle hele rommet i sjelen. Dette er ikke masochisme, men modenhet. Mens en person som søker bare fornøyelse faller i desperasjon ved minste smerte. Glæde som et åndelig tilstand er evnen til å holde smerte, men ikke være den.

Hinder på veien til glæde

De største fiendene er selvmedlidenhet ("hvorfor meg dette?"), skyldfølelse ("jeg fortjener ikke glæde"), misunnelse, overmåte, frykt. Det hjelper også perfeksjonisme: vi utsetter glæden til senere ("når jeg kjøper leilighet, da..."). Men "senere" kommer aldri. En annen felle er å flykte fra ensomhet. Mennesker frykter å bli alene med seg selv, fordi der er tomhet. Men tomheten er også et startpunkt. Stille inne er betingelsen for oppførselen av den sanne glæden.

Glæde og kreativitet

Å være i et glade tilstand er en strøm, når du glemmer tid. Kreativitet (å skrive dikt, male, spille gitar) forårsaker ofte dette tilstand. Men kreativitet kan også være en flukt. Det er viktig å ikke forveksle: glæde fra resultatet (ros) er fornøyelse. Glæde fra prosessen er et åndelig tilstand, når du er ett med det du gjør. Skap ikke for å selge, men fordi det er en måte å være deg selv på. Da vil resultatet også være der, men ikke det viktigste.

Forbindelsen mellom glæde og andre åndelige kvaliteter

Glæde er urokkelig knyttet til kjærlighet (ikke kjærlighet, men ubetinget kjærlighet). Der hvor kjærlighet er, er det også glæde. Med godhet: en glad person kan ikke være brutal. Med visdom: glæde hjelper til å se ting i perspektiv, ikke dramatisere. Med generøsitet: det er lett for en glad person å dele. Med tålmodighet: glæde lar deg vente uten irritasjon. Dette er en pakke av dyder: ved å utvikle en, trekker du opp de andre.

Glæde som et åndelig tilstand er ikke rosa briller. Det er en klar visjon av verden, som både er vakker og tragisk. Det er villigheten til å ta imot livet fullt ut, uten å kreve at det skal være behagelig. Å oppnå slik glæde er ikke lett. Men det er mulig. Start med det lille: nå, mens du leser disse linjene, ta et innånding, et utånding, og smil. Uten grunn. Dette er den første trinn.

Постоянный адрес данной публикации: