Konseptet om helseterskjele sanger Wilhelms Ude

Hva har til felles mellom en pike som natt til natt tegnet engler, en postbuds som fikk Paris til å leve, og en cirkusbryter som syngte om kjøtt? De ble alle forent av den tyske samleren og kunstneren Wilhelm Ude. I 1920-årene introduserte han begrepet «helseterskjele sanger» (Peintres du Sacré-Cœur). Dette begrepet brukte han til å beskrive kunstnere som var amatører, som ikke hadde akademisk utdanning, men som skapte kunst under påvirkning av en intern stemme, tro, og kjærlighet til verden. Deres kunst er ikke «høyt» eller «lavt», den er uten hierarkier. Udes konsept ble et manifest for naiv kunst og påvirker fortsatt hvordan vi ser på «primitiv». La oss finne ut av det.

Hvorfra kommer termbegrepet

Termbegrepet «helseterskjele sanger» refererer til basilikaen Sacré-Cœur i Paris, bygget på Montmartre-hølet. Ude, som var en religiøs mann (selv om han var jøde), så noe sakralt i disse kunstnerne: de skapte kunst ikke for penger eller berømmelse, men som en bønn. Ordet «sanger» understreker musikalskhet, rytmikk i deres arbeid. Ude motsette dem seg de «kalde» avantgardistene som konstruerte kunst med hjernen. «Sangerne» sang med sjelen. Han inkluderte i denne gruppen: Serafina Louis (Serafina fra Sanlis), Camille Bomboir, Louis Vivin, André Boussoir, og også Henri Rousseau (selv om Rousseau døde før Ude formulerte konseptet, regnet han som en forløper).

Tegn på helseterskjele sanger

Mangel på profesjonell opplæring (kunne ikke tegne perspektiv, anatomi). Dyp personlig inspirasjon (ofte religiøs eller mystisk). Teknikk som går ut fra innsikt, ikke fra regler. Ærlighet (ingen ønske om å sjokkere eller provosere, som surrealister). De arbeidet ikke for anerkjennelse, men av intern behov (i motsetning til akademismen). Deres kunst ble ofte oppdaget av samlerne tilfeldig, ikke gjennom gallerier.

Motsetning til modernismen

Ude avviser ikke avantgarden. Han var venn med Picasso, samlet cubister. Men han mente at modernismen var for intellektuell, rasjonell, og at «sangerne» returnerte kunst til sine røtter — til forundring over verden. I 1928 organiserte Ude utstillingen «Moderne primitiver» i Paris, hvor han stilte Serafina, Bomboir, Vivin, Boussoir og Rousseau sammen. Publikum lo, men Ude insisterte: Dette er like mye kunst som Picasso. Picasso, faktisk, støttet kollegaen: han kjøpte flere verker av Serafina og Rousseau.

Religøst underlag

Ude var jøde, men hans konsept er gjennomtrukket av kristen symbolikk. «Helseterskjelet» er hjertet til Jesus, et symbol på gudelig kjærlighet og lidelse. Ude så på dette kunstnerne som noe sakralt: de skapte kunst ikke for penger eller berømmelse, men som en bønn. Ordet «sanger» understreker musikalskhet, rytmikk i deres arbeid. Ude motsette dem seg de «kalde» avantgardistene som konstruerte kunst med hjernen. «Sangerne» sang med sjelen. Han inkluderte i denne gruppen: Serafina Louis (Serafina fra Sanlis), Camille Bomboir, Louis Vivin, André Boussoir, og også Henri Rousseau (selv om Rousseau døde før Ude formulerte konseptet, regnet han som en forløper).

Kommerciel og markedsføringsmessig aspekt

Ude var ikke altruistisk. Han kjøpte verker av «sangerne» til billige priser, solgte dem med påslag (når etterspørselen økte). Han skapte merkevaren «naiv kunst» og promoterte den. Kritikere anklaget ham for utnyttelse. Men uten hans kommersielle side ville disse kunstnerne ha blitt ukjente. Ude ga dem penger til farger, noen ganger til behandling. Så hans rolle er tvilsom.

Arv av konseptet

Konseptet «helseterskjele sanger» legitimerte naiv kunst i øynene av museer og kritikere. I dag er verkene til disse kunstnerne en del av samlingene til Louvre, MoMA, Centre Pompidou. Deres innflytelse kan spores i arbeidet til moderne kunstnere-primativister, samt i art brut og outsider-arten. Selv om termbegrepet brukes sjeldnere, lever ideen videre.

Wilhelm Ude åpnet ikke bare noen genier. Han endret vårt syn på hva som er kunst. «Helseterskjele sanger» har vist at et mesterverk kan oppstå i en fattig leilighet, på kjøkkenet, i en tjenestepikes hjerte. Det som er viktig er ikke hvor og hvordan, men hvorfor.

Постоянный адрес данной публикации: