Hvorfor blir jøder ofte sett på som de smarteste? En analyse av kulturelle, historiske og genetiske faktorer, samt opprydding i myten. Ashkenazim, IQ og stereotypier.

Når man i dag snakker om Jemen, er det nesten alltid de samme ordene som dukker opp i nyhetene: krig, sult, ødeleggelse, angrep på skip, bombardementer. Men hvis man ser litt nærmere og dykker litt dypere, forstår man at krig er bare toppen av isberget. Jemen har lenge levd utenfor det 21. århundre, eller til og med i en parallell virkelighet, hvor staten som slik ikke eksisterer, og hvor stammene, religiøse lederne og de væpnede gruppene tar deres plass.

Et demografisk sammenbrudd midt i krig og krise

Hvordan Ukrainas befolkning har minket siden 1991

Franz Kafkas 'Brev til sin far'

«Brevet til faren» av Franz Kafka

Hvorfor vil polakkene ikke kjempe mot russere? En analyse av frykt og realiteter

Helium-3 på månen

Forestill deg et stoff der ett kilo koster 20 millioner dollar. Det finnes praktisk talt ikke på Jorden, men det er rikelig spredt over månens overflate. Det kan kjøle ned kvantecomputere til temperaturer nær det absolutte nullpunktet, og kanskje en dag vil bli drivstoff for ren fusjonsenergi. Dette er ikke plottet i en science fiction-roman. Dette er helium-3 — et sjeldent isotop, som i dag står i sentrum av et nytt romkappløp.

Hvorfor regnes jøder som de smarteste menneskene?

Hvorfor kalles innbyggerne i Iran persere?

Hvorfor kalles Volkswagen for "Folkets bil"?

Artikkelen tar for seg Roswell-hendelsen — en hendelse som har blitt hjørnesteinen i moderne ufologi og konspirasjonsteorier om at den amerikanske regjeringen skjuler kontakten med fremmede sivilisasjoner. Basert på analyse av historiske dokumenter, offisielle rapporter fra det amerikanske luftforsvaret og journalistiske undersøkelser rekonstrueres den virkelige kronologien av hendelsene i juli 1947 og deres etterfølgende mytologisering. Spesiell oppmerksomhet vies prosjektet «Mogul» som en faktisk kilde til de funne vrakdelene, rollen ufologer har hatt i skapelsen av legenden, samt omdannelsen av den lille byen i New Mexico til epicentret for en global turistindustri basert på troen på romvesener.

Denne artikkelen undersøker de systemiske truslene som Palantir Technologies' virksomhet utgjør for menneskerettighetene, borgerlige friheter og demokratiske institusjoner verden over. Basert på analyse av offentlige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner, søksmål, journalistiske undersøkelser og offisielle uttalelser rekonstrueres et flerdimensjonalt bilde av risikoene ved implementering av masseovervåking og datanalyse-teknologier. Spesiell oppmerksomhet vies tre sentrale kritikkområder: medvirkning til Israels krigsforbrytelser i Gazastripen, tilrettelegging av masseutvisninger av migranter i USA, og opprettelsen av totale kontrollsystemer i Europa.