Lån av fransk i det russiske språket etter krigen i 1812: Paradoxet av kulturell innflytelse

Introduksjon: Fra antagonisme til tilpasning

1812-krigen, oppfattet som en nasjonal frigjøring og patriotisk, skapte en kraftig ideologisk trend til avvisning av alt fransk som fiendtlig. Likevel viste lingvistiske prosesser et paradoks: Tross offisiell og offentlig francofobi, forsvant ikke fransk språk og dets leksikale innflytelse, men tilpasset seg, dyptgående i den russiske språktrekken. Etterkrigsperioden ble en tid for ikke å avslutte lån, men for kvalitativ transformasjon: fra det offentlige etiketten overgikk de til livet, kunst, politikk og sosial tenkning, ofte miste åpenbart "gallisk" farge og oppnå status som nøytral eller til og med høy leksikologi.

1. Historisk kontekst: Endring av kulturelle paradigmer

Fra 1812 var fransk språket aristokratiet, en slags "latinsk" for det høyeste lys. Første verdenskrigen endret brått statusen: offentlig bruk ble et tegn på dårlig smak, og noen ganger til og med u-patriotisk. Men allerede i 1820-årene, med åpningen av grensene etter de utenlandske felttogetene til den russiske hæren, møtte adelige (spesielt offiserer) igjen fransk kultur, men ikke som et eksempel, men som et objekt for kritisk refleksjon. Dette skapte et dobbelt forhold: språklig avvisning offentlig og fortsatt daglig og intellektuell tilpasning i den private sfære og litteraturen.

2. Hovedtematiske lag av etterkrigslån

Lånene gikk ikke så mye fra salongjargon som fra områder som var relevante for etterkrigs- og for-revolusjonærsamfunnet.

A) Militærvesen og administrasjon:
Russland, som ble en ledende europeisk makt, lånede termer knyttet til den nye militære og sivile virkeligheten. For eksempel:

«Эшелон» (фр. échelon — уступ, ступень) — opprinnelig en militær betegnelse for bygging av tropper, senere — for jernbanespor.

«Сапёр» (фр. sapeur), «мина» (фр. mine) — termer fra ingeniørstyrker, som fikk spesiell aktualitet etter krigen.

«Режим» (фр. régime) — i betydningen statlig strømme eller etablert orden.

Б) Politikk og sosial tenkning:
Det var i denne perioden at det begynte å bli aktivt assimilert leksikologi knyttet til revolusjonære og liberale ideer, som nådde sitt høydepunkt til midten av århundret.

«Парламент» (фр. parlement), «буржуазия» (фр. bourgeoisie), «пролетариат» (фр. prolétariat — gjennom den franske sosialistiske litteraturen).

«Интеллигенция» — selv om ordet har latinske røtter, kom det inn i det russiske språket gjennom polsk, som igjen lånte det fra fransk (intelligentsia).

«Коммунизм» (фр. communisme), «социализм» (фр. socialisme).

В) Litteratur, kunst og mote:
Frankrike forble lovgiveren av smaker. Nye termer beskrev virkeligheten i den kulturelle livet:

«Водевиль» (фр. vaudeville), «репертуар» (фр. répertoire), «пьеса» (фр. pièce).

«Авангард» (фр. avant-garde) — opprinnelig en militær betegnelse, men allerede på 1800-tallet begynte den å brukes i overført betydning.

«Бульвар» (фр. boulevard — bred gate på stedet for gamle festninger), «тротуар» (фр. trottoir).

«Модель» (фр. modèle), «манекен» (фр. mannequin), «корсет» (фр. corset).

Г) Husholdningsleksikologi og gastronomi:
Disse ordene ble raskt ryskisert, og ble ikke lenger oppfattet som fremmede.

«Мармелад» (фр. marmelade), «майонез» (фр. mayonnaise), «омлет» (фр. omelette), «бульон» (фр. bouillon).

«Мебель» (фр. meuble), «гардероб» (фр. garde-robe), «туалет» (фр. toilette — opprinnelig "vasking", "påføring").

3. Lingvistisk skjebne for lån: assimilasjon og semantiske skiftninger

Etter 1812 gikk lånene gjennom en mer streng filtre av nasjonal bevissthet.

Semantisk tilpasning: Ordene fikk ofte et nytt, spesielt russisk betydning. For eksempel, "шаромыжник" — fra det franske uttrykket "cher ami" ("dårlig venn"), som ble brukt av tilbøyelige franske soldater for å be om mat fra det lokale folket i Russland. Ordet fikk en nedsettende tone "populær".

Fonetisk og morfologisk ryskisering: Ordene ble aktivt underkastet reglene for den russiske grammatikken: "ресторан" (фр. restaurant) fikk russisk kasus, "кофе" (фр. café) — maskulint, til tross for det opprinnelige kjønn.

Funksjonell endring: Hvis gallicismene før krigen var en markør for sosial status, ble de etter krigen ofte mer en nominativ nødvendighet, fylt med hull for nye begreper.

Interessant fakt: Ordet "галлицизм" (фр. gallicisme) — betegnelsen på et fransk lån — ble sterkt innlemmet i det russiske vitenskapelige språket i den første halvdel av det 19. århundre, i perioden med aktiv refleksjon over dette språklig fenomenet.

4. Rollen til litteraturen: fra Karamzin til Gogol

Russiske forfattere spilte en nøkkelrolle i skjebnen til franske ord. Hvis N.M. Karamzin i slutten av det 18. århundre bevisst introduserte kalker fra fransk ("трогательный" fra touchant, "промышленность" fra industrie), ble holdningen etter krigen mer kritisk. A.S. Griboedov i "Горе от ума" (1824) satirerte en blanding av "fransk med nizhegorodskt". Men selve språket til komedien inneholder mange sterkt assimilerte lån ("ресторация", "публика", "каламбур"). V.G. Belinsky brukte og propagerte aktivt i 1840-årene den nye sosial-politiske leksikologien av fransk opprinnelse, og så den som et verktøy for å uttrykke progressive ideer.

Avslutning: Resultatet av ikke-imperialistisk epoken

1812-krigen stoppet ikke prosessen med lån, men endret radikalt dens karakter og ideologiske farge. Fra språket til et symbol på en fremmed, men likevel høyt holdt kultur, ble fransk til en av de viktigste kanalene for innføring av moderne europeiske politiske, sosiale og vitenskapelige konsepter i Russland. De fleste lånene i denne perioden var ikke overfladisk mode; de representeret virkeligheter for hvilke det ikke var ekvivalenter i det russiske språket, og derfor ble de sterkt rotfestet, og ble en urokkelig del av det russiske leksikona.

På denne måten viste etterkrigsperioden at språkprosesser har betydelig inerti og følger logikken til kulturell-intellektuell nødvendighet, som kan motsette seg øyeblikkelig politiske trender. Franske lån etter 1812 er et klart eksempel på kulturell resiliens og evnen til språk å berike seg selv hos "tapte" i ideologisk motstand.

Постоянный адрес данной публикации: