Samarbeid som kreativ kraft: Alexander Bogdanov om organisering av arbeid og nytt samfunn

I begynnelsen av det 20. århundre, da verden rystet av revolusjoner og kapitalismen viste sin bitre logikk, foreslo en mann å se på menneskehetens historie fra et helt uventet perspektiv. Ikke gjennom klassisk kamp, ikke gjennom formasjonsskifte, men gjennom organisering. Alexander Aleksandrovitsj Bogdanov — filosof, økonom, lege, revolusjonær og grunnlegger av den universelle organisasjonsvitenskapen — mente at nøkkelen til fremtiden ligger ikke i omskiftelse av eiendom, men i omorganisering av måten mennesker arbeider sammen, forstår verden og styrer seg selv. Hans ideer om kooperativer og organisering av arbeid, som i stor grad var forutgående for sin tid, høres i dag ut som uvanlig moderne.

Mot fordommer: Hvorfor kooperasjon er ikke opportunisme

Bogdanov begynte sin karriere som en av lederne i bolsjevismen, men hans vei endte opp med å gå i splitt med Lenins. Grunnen var i grunnleggende uenighet om hvordan sosialismen skulle bygges opp. I motsetning til Lenin, som satte sitt håp på maktovertakelse og proletariatets diktatur, så Bogdanov på arbeidskollektiv som hovedkraften. I revolusjonens år reiste han seg mot det etablerte fordommet mot kooperasjon i venstre kretser.

Mange revolusjonære på den tiden så på kooperativer med nedsenket blikk. De mente at denne "narrow-practical" arbeidet, knyttet til kommersielle beregninger og kompromisser, kunne begrense arbeiderens horisont, underminere hans krigende idealisme. De så på kooperatører som opportunistiske, opptatt av små ting og likegyldige til de høyere idealene i klassisk kamp.

Bogdanov avviste dette misforståelsen bestemt. Han viste at arbeid i en kooperativ gir arbeideren en annen, ny mening og betydning, ikke en smal-kommerciel, men en alvorlig-sosial. For ham var kooperasjon ikke et sekundært anliggende, men en direkte skole i sosialisme. Det er i kooperativet at arbeideren lærer å løse felles oppgaver, styre felles anliggender, se forbindelsen mellom sitt arbeid og fellesskapets velferd. Bogdanov latterliggjorde naiviteten til de lederne som ikke så i arbeidskollektiv som grunnlaget for ny bevissthet.

Allmenn organisasjonsvitenskap: Hvordan verden er organisert

Bogdanovs syn på kooperasjon var bare en del av hans ambisiøse plan — å skape en allmenn organisasjonsvitenskap, som han kalte tectologi. Han satte seg for et mål som fortsatt imponerer med sin modighet: å finne felles organisasjonsprinsipper som fungerer i naturen, samfunnet, teknologien og tenningen.

Utdraget av hans lære er enkelt og radikal: enhver menneskelig aktivitet er objektivt organisatorisk eller desorganiserende. Han hevdet at ethvert prosess — enten det er bygging av en fabikk, vitenskapelig oppdagelse eller til og med kunstnerisk kreativitet — kan betraktes som en organisasjonsprosess. Hans idé var å forene alle menneskelige, biologiske og fysiske vitenskaper i en enhetlig system av kunnskap basert på søk etter felles organisasjonsprinsipper.

Denne tilnærmingen gjorde Bogdanov til en av pionerene i den systematiske tilnærmingen i moderne vitenskap. Han introduserte begrepet organisert kompleks, som i betydning er nært beslektet med det moderne begrepet system. Han formulerte loven om minste, som sier at styrken til hele kjeden bestemmes av dens svakeste lenke. Han forutså også ideer som senere ble utviklet i kybernetikk og teori om styring.

Den kollektive arbeideren og proletarisk kultur

For Bogdanov var organisering av arbeid ikke bare tekniske skjemaer. Den var gjennomtrukket av dypt menneskelig og kulturell mening. Han mente at sosialismen ikke bare er en ny økonomisk system, men en omorganisering av hele samfunnet etter sitt hovedtype, sitt bilde og lignende. Og denne nye typen samfunn må fødes fra en ny kultur — proletarisk kultur, fylt av ånden av arbeidskameratskap.

Bogdanov var overbevist om at arbeiderklassen bærer på frøet til en ny civilisasjon. For ham er individualisme og konkurranse fremmed for arbeiderklassen. Hans natur er kollektivt arbeid, solidaritet, samarbeid. Kunst som trengs av proletariet må være kollektivistisk, oppdrettende i ånden av dyp solidaritet, kameratskap, tett brorskap blant kampere og bygdefolk.

Han så på oppgaven med sosialismen som å overvinne det fatale skille i arbeid mellom organisatorisk og utførende. I det kapitalistiske samfunnet fastsetter denne dypen maktens herredømme over de underordnede. Fremtiden samfunn må bygges på prinsippet om en forent, harmonisk, kameratsk organisering av arbeid og kunnskap.

Samarbeid i stedet for underordning

Denne ideen gjennomtrenger hele tectologien til Bogdanov. Han nekter å se på verden som bare en hierarki og underordning. Selv i biologiske systemer ser han ikke subordinasjon, men samarbeid. I cellen, i bierstaden, i det menneskelige samfunnet er det for ham alltid samme prinsipp som gjelder: enhet for å oppnå felles mål. For Bogdanov er kooperasjon ikke bare en form for økonomisk virksomhet, men en kreativ kraft som gjennomtrekker hele livet.

Han hevdet at samarbeid, ikke konkurranse, ligger til grunn for fremskritt. Organisatorklassen, som en gang utførte en virkelig nyttig funksjon, blir, ifølge Bogdanov, til en parasittisk klasse hvis aktivitet ikke er underlagt felles mål. Sann utvikling er mulig bare når alle deltakere i prosessen — både organisatorer og utførende — handler som likeverdige partnere innenfor kameratskap.

Læren som var forutgående for sin tid

Bogdanovs ideer om kooperasjon og organisering av arbeid ble ikke realisert i Sovjet-Russland. Hans lære ble erklært idealistisk og ble glemt i lang tid. Likevel, i dag, i en tid med nettverkstrukturer, fleksible produksjoner, crowdsourcing og åpne prosjekter, returnerer hans ideer. Moderne teorier om ledelse, systemanalyse, konsepter om selvorganisering — alt dette i en eller annen grad resonerer med hans innsikter. Han viste at kooperasjon ikke bare er en måte å drive forretning på, men et grunnleggende livsprinsipp som kan transformere økonomi, kultur og mennesket selv. Hans allmenn organisasjonsvitenskap venter fortsatt på å bli oppdaget — kanskje denne gangen uten ideologiske skjorter.

Permanent link to this publication: