Kakerlakk om faste: når munkeene ler av sine kokekunstverk

Faste er et alvorlig anliggende. Åndelig renelse, avholdenhet, bønn. Det virker som om det ikke er plass til latter her? Likevel, hvis man ser nærmere på munkekulturen, folkeeventyr og til og med gamle klosterhistorier, viser det seg at latter er en hyppig gjest selv under den strengeste fasten. Humor hjelper til med å lette opp spenningen, unngår depresjon og minner oss om at det er viktig å beholde menneskets ansikt selv i de mest alvorlige sakene. I denne artikkelen har vi samlet de mest morsomme, varme og kjente kakerlakkene om faste – de som munkene kunne fortelle hverandre rundt måltidet hvis de fikk lov til å le høyt.

Hvorfor munkeene ler: humor som medisin mot depresjon

Helgenfædrene har ofte sagt at depresjon er en av de farligste synderne, spesielt i faste. Når magen knurrer og sjelen er tom, er det lett å falle inn i tretthet. Her blir humor et redningsanker. Munkeene visste: hvis man ikke ler av sine svakheter, vil de begynne å kontrollere deg. Derfor har klosterne alltid hatt sine «kokekunstverk» – historier om hvordan bror Ivan forvekslet salt med sukker, hvordan far Nikodemus prøvde å bake en fastepost, men fikk noe annet ut av det, og hvordan abbeden, når han smakte på fastemåltidet, sa: «Det smaker godt, men jeg vil gjerne ha mer».

Dette var ikke bare latter for latterens skyld. Det var en god, forståelsesfull latter over egen svakhet. Og det er nettopp denne typen latter vi samler i dag.

Kakerlakk om fastemat: når kjøttboller av kål er et verk

Den mest populære temaet i munkenes latter er selvfølgelig mat. Til å si det mildt, hva som erstatter den under fasten. Uten kjøtt, melk og egg blir kokekunstverkene til et ekte eventyr.

«Når en fastende sier: «Jeg har spist en kjøttbolle,» betyr det kål. Men han er likevel glad.»

«Recept for fastepost: ta mel, vann, salt, legg til håpet om at det skal smake godt, og bake.»

«Fastesuppe er når det svømmer grønnsaker i kjele, og du prøver å finne ut hvor av dem det er kjøtt. Men det er det ikke.»

«En munk klager til abbeden: «Far, jeg har spist postmat i en uke, og det virker som om jeg har blitt som denne suppen – gjennomsiktig og smakløs.» Abbeden svarer: «Tåle, sønn. Men du vil skinne som en prosfor i alteret.» »

Om erstatninger: når vann blir melk, og nøtter blir kjøtt

Erstatninger er et eget sjanger i munkenes latter. Munkeene vet godt at soyafløte ikke er melk, og at nøttsyrrer ikke er ost. Men de gir seg ut for at det er nesten det samme. Og denne selvsikkerheten skaper mange morsomme situasjoner.

«Hvis man legger til litt vanilje i havremelk, blir det nesten som det virkelige. Nesten.»

«Tofu er ikke kjøtt. Men hvis man steker det godt med løk, begynner det å oppføre seg som kjøtt. Og det lukter nesten som kjøtt. Nesten.»

«En munk sitter ved bordet, smaker et postsalat, og sier: «Far, er du sikker på at dette ikke er kjøtt?» Abbeden svarer alvorlig: «Jeg er sikker. Hvis det var kjøtt, ville det ikke smilt så mye.»

«Når man faste, og man virkelig vil ha melk, virker det som om selv vann fra kranen kan bli melk hvis man tenker på kyr.»

Klosterdialoger: abbedens omtankefulle svar

Abbeden i et kloster er ikke bare en åndelig veileder, men også den viktigste «humormanageren». Hans svar på brødrenes kokeklager blir ofte sitater.

«Far, kan jeg få et stykke fisk? Jeg vil det så veldig mye.» — «Du kan be til Gud. Han vet hva som er best for deg. Og hvis han sender fisk, betyr det at du er klar. Hvis ikke, betyr det at du ikke er klar ennå.»

«Bror Ivan klager: «Far, jeg er lei av kornflakene!” Abbeden: “Du er lei av kornflakene, mens helgenfædrene var lei av melk i ørkenen. Og de klarte det, de reddet seg.” »

«En bror spør: “Far, kan jeg spise et eple i faste?” Abbeden: “Ja, men ikke bli for ivrig. Ellers kan noen si at denne munken har spist seg full av epler og blitt stolt.” »

Kakerlakk om hykleri: når faste ikke bare er om mat

Selvfølgelig forstår munkeene at faste ikke bare handler om å nekte melk. Det handler om å nekte hat, fordømmelse, tomme ord. Og her blir latter enda mer subtil, fordi den retter seg mot vårt eget hykleri.

“Jeg kan ikke spise kjøtt, men jeg fordømmer alle som spiser det. Og jeg prøver å be, men i tankene har jeg allerede forstyrret alle. Og så hele fasten.”

“Hvordan vet man at man faktisk faste, og ikke bare faste? Når man, i stedet for å spise et ekstra stykke, sier: ‘Gud, forgiv meg for denne tanken’ og samtidig føler sult.”

“Munkeene sier: ‘Faste er når man ikke spiser kjøtt, men samtidig tenker på å spise alle som irriterer en.’ Dette er den mest vanlige feilen blant nybegynnere.”

Kokefiaskoer: når postmat blir meme

I hvert kloster er det sine legender om mislykkede postmatretter. Disse historiene blir overlevert muntlig og blir en del av den lokale folkeeventyrtradisjonen.

“En gang bestemte bror Nikodemus seg for å bake en postkake. Han erstattet smør med eplepurre, egg med linfrø og sukker med fruktose. Det ble noe uforståelig. Men det var spiselig. Nesten. Abbeden, når han smakte på det, sa: ‘Jeg vet ikke hva dette er, men det er definitivt post. Fordi det kan ikke være godt’.”

“En munk ba om oppskrift på postolivie. Kokekneksen tenkte seg om og sa: ‘Erstatt kjøtt med tofu, egg med erter, og pølse med karrot. Det blir nesten som olivie. Hvis du lukker øynene.’ ”

“En gang bestemte bror Alexei seg for å lage postmayonnaise. Han prøvde alle oppskriftene: på soyafløte, havremelk, akvaflage. Til slutt fikk han noe som minnet mer om lim enn saus. Men han spiste det for ikke å spille det bort.”

Moderne kakerlakk om faste: når alle ler på sosiale medier

I dag har kakerlakkene om faste gått utover klostermurene. På internett kan man finne tusenvis av meme som nøyaktig beskriver fastende menneskets følelser. Og i hver slik latter er det en del sannhet og mye kjærlighet.

“Faste er når du ser på pizza og tenker: ‘Det er en synd.’ Og så legger du til: ‘Men hva for en søt synd!’. ”

“Jeg er på faste. Jeg ser på oppskrifter på postmat. De ser flotte ut, men jeg vet at de ikke smaker godt. Men jeg skal prøve. Og hvis det ikke går bra, skal jeg fortsette å faste.”

“Det er hardest å ikke spise kjøtt i faste. Og det enkleste er å spise alt annet, men med skyldfølelse.”

Hvorfor vi elsker å le av faste

Kakerlakkene om faste er en måte å innse at vi alle er ufullkomne. At vi prøver, men noen ganger mislykkes. At vi vil bli bedre, men elsker å spise. latter om faste er ikke kyrkjeslakt, men ærlighet. Det er et erkjennelse av at vi er mennesker, med våre svakheter og ønsker. Og hvis vi kan le av oss selv, betyr det at vi fortsatt har sans for virkeligheten. Og sans for virkeligheten er det som hjelper oss med å ikke ta oss selv for alvorlig og ikke falle inn i depresjon.

Derfor er faste ikke bare et tidspunkt for strenghet, men også et tidspunkt for latter. Fordi selv helgenfædrene visste: når magen er tom, må sjelen være fylt med lys. Og hvis dette lyset er varmt, godvillig latter, blir faste en glede. God appetitt (i overført betydning)!

Permanent link to this publication: