Farfar-nariss. Dette er ikke den far som noen ganger lager om sine prestasjoner. Dette er en mann som ser på barnet som en funksjon, ikke som en person. En funksjon som reflekterer hans storhet, være lytter til hans monologer, og være en evig gjeldner. Barn av narissistiske fedre vokser opp med følelsen av at de "ikke er nok bra", at kjærlighet må fortjenes med underverk, og at deres egne ønsker ikke har noen verdi. Men denne skaden kan helbredes. Vi forteller hvordan du kan gjenkjenne en narissistisk far og hvordan du kan komme ut av hans usynlige herje.

Hvordan gjenkjenne en narissistisk far

Narissistiske fedre trenger ikke nødvendigvis å skrike eller slå. De er ofte kalde, krevende og opptatt av seg selv. Tegn: De snakker stadig om sine prestasjoner, og nedvurderer andres. De krever suksess av barna sine for å "bekrefte" sin genialitet ("min sønn er en utmerkelse, fordi jeg har oppdratt ham slik"). De tåler ikke kritikk, selv konstruktiv kritikk. De reagerer med vrede eller taushet på ethvert innvending. De bryter grenser: kan lese privat kommunikasjon, kritisere partnerens valg, og blande seg i økonomiske saker. De husker ikke hva som er viktig for barnet, men de husker godt hva barnet skylder dem. De gir ikke unnskyldninger. Hvis du prøver å snakke om deres atferd, angriper de deg eller endrer emnet.

Typer narissistiske fedre

Far-"konge": Han krever beundring og ærbødighet. Familien er hans hær. Barna må være takknemlige tilskuere. Far-"konkurrent": Spesielt farlig for sønner. Han konkurrerer med dem, nedvurderer deres suksess ("ja, du klarte det, men jeg var i samme alder..."). Far-"nedvurderer": Han kritiserer alt barnet gjør, selv om det er objektivt bra. Far-"offer": Han klager hele tiden over livet, moren, jobben, og gjør barnet til sin psykolog. Alle disse typene har ett felles: Barnet føler seg ikke elsket ubetinget.

Barn av narissistiske fedre: Hvordan de vokser opp

Scenarioene er mange. En datter kan søke anerkjennelse hos alle menn, komme inn i abuserende forhold - subkonvensielt prøver å "spille tilbake" scenen med faren. En sønn kan enten bli en slik narissist (identifikasjon med angriperen) eller, motsatt, bli over sensitiv, redd for konflikter. Vanlige trekk: lav selvtillit, perfeksjonisme ("jeg må være perfekt, så de ikke avviser meg"), manglende evne til å forsvare sine grenser, vanskeligheter med tillit, kronisk skyldfølelse. Ofte utvikler de depresjon, angstlidelser, psykosomatikk (smerter i ryggen, magesår).

Hvordan overvinne innflytelsen fra en narissistisk far i voksen alder

Den første og viktigste trinn er å innse at problemet ikke er i deg. Du er ikke "for sensitiv", "ufornøyd" eller "fiasko". Du er offer for foreldreskade. Det andre trinn er å slutte å vente på fars kjærlighet og anerkjennelse. Du får ikke det. Det er vondt, men det gir frihet. Det tredje er å bygge avstand. Dette kan være å flytte til en annen by, redusere kommunikasjon til formelle gratulasjoner. Det fjerde er å søke hjelp fra en psykoterapeut (schematerapi, EMDR, KPT). Det femte er å lære å ta vare på deg selv, slutte å søke eksternt anerkjennelse.

Selvhjelpsteknikker

Dagbok. Skriv ned når du føler skyld eller skam etter kommunikasjon med faren. Spør: "Er dette min virkelige skyld eller hans projeksjon?". Praksis "innenfor riket stemme": Forestill deg at du sier til ditt indre barn: "Du trenger ikke å være perfekt". Teknikk "stopp": Når faren begynner å manipulere, si mentalt "stopp" og skift fokus. Affirmasjoner: "Jeg har rett til mitt liv". Lær å si nei: Repeter setningene "nei, jeg kan ikke", "jeg vil ikke diskutere dette".

Forlatelse og aksept

Forlatelse er ikke nødvendig. Forlatelse er ikke for faren, men for ditt indre ro. Men ofte må du først leve ut sinne, vrede, sorg. Du har rett til å bli sint. Hvis du ikke kan forlate - tvang ikke deg selv. Aksept er ikke unnskyldning, men en konstatasjon: "Min far er narissist, han vil aldri endre seg, og jeg stopper å vente på kjærlighet fra ham". Dette gir frihet.

Hva gjøre hvis du selv føler narissistiske trekk overfor dine egne barn

Bevissthet er det første trinnet. Du kan frykte å gjenta fars skjebne. Men frykten sier allerede at du ikke er narissist (en narissist reflekterer ikke). Søk hjelp fra en psykoterapeut. Lær å rose barna uten "men", lytte til deres følelser, innrømme feil og be om unnskyldning. Husk: "Nok en god far" er ikke ideell, men en som vet å reparere brudd.

Eksempler fra livet

Andrei, 38 år: "Jeg har hele livet forsøkt å bevise for faren at jeg er verdt det. Ble en suksessfull forretningsmann. Han fant likevel grunn til kritikk. Etter terapi sluttet jeg å vente på hans ros. Vi kommuniserer sjeldnere, men jeg lider ikke lenger." Elena, 29 år: "Faren kravet at jeg skulle bli jurist. Jeg gikk på psykologfakultet. Han kalte meg dum. Jeg flyttet til en annen by. Nå kommuniserer vi ikke. Det er trist, men jeg føler frihet for første gang." Dmitrij, 42 år: "Jeg merket at jeg kritiserer sønnen min slik som faren gjorde meg. Gikk til en psykolog. Nå lærer jeg å si "godt gjort" uten "men"."

Å overvinne innflytelsen fra en narissistisk far er mulig. Det krever tid, innsats og ofte hjelp fra en ekspert. Men resultatet er din egen liv, hvor du er hovedpersonen. Ikke faren. Du.

Permanent link to this publication: