Skjultid. For barnet — det er frihet. For voksne — hodepine. Barnet drømmer om å sove til middag, spille på datamaskinen, gå tur. Voksen tenker: Hvor skal jeg plassere ham, hva skal jeg gjøre, hvordan unngå å treffe hodet i veggen. Forståelsen mellom barn og voksen er stor. Men hvorfor er det slik? Og kan man gjøre sommerferien gledefull for alle?

Med barnets øyne

Sommerferien er en lengeventet pause fra skolen. Fra lærere, karakterer, hjemmelekser. Dette er tiden når man endelig kan drive med sine favorittaktiviteter. Sove så mye man vil. Møte venner (ikke bare i pausen). Reise med familien. Ikke gjøre noe (å ligge på sofaen er et fullverdig aktivitet). Barnet tenker ikke på nytten. Han tenker på glede.

For ham er sommerferien en gave. Selv om han sitter hjemme, er han glad for at han ikke må stå opp tidlig.

Med voksens øyne

Voksen (forelder) ser på sommerferien som et problem. Hvem skal sitte med barnet hvis begge jobber? Hvordan organisere fritiden slik at man ikke ser i telefonen hele tiden? Hvor mye koster det (leir, private lærere, kurs)? Hvordan unngå at skoleprogrammet glemmes? Til slutt blir sommerferien til en logistisk eventyr.

Voksen vil at barnet skal få en avslapning, men også utvikle seg. Ofte er disse målene i konflikt. Derfra kommer stress hos foreldre og opprørsomhet hos barn.

What does the child think about the adult's plans

Foreldre: «Vi skriver deg inn i et leir, der er det moro». Barn: «Jeg vil ikke til leir, jeg vil hjemme». Foreldre: «Vi skal lese 20 bøker sommeren over». Barn: «Jeg hater lesing». Foreldre: «Vi skal reise til kysten, kjøpe utflukter». Barn: «Det er bedre om jeg spiller på tabletten». Voksne pålegger ofte sine egne ideer om god ferie. Barnet motsetter seg.

Løsning: gi valg. «Hva vil du: leir eller besøk hos bestemor?» Ikke «hva skal vi gjøre», men «hvilken av to alternativer.

What does the adult think about the child's wishes

Barn: «Jeg vil sitte på telefonen hele dagen». Voksen: «Det er skadelig, synet, ryggen». Barn: «Jeg vil sove til middag». Voksen: «Da vil du være slapp». Konflikten er uunngåelig. Men man kan komme til enighet. Kompromiss: 2 timer på telefonen om dagen + gåtur. Sove til 10, men ikke ligge på sofaen etter lunsj.

Det er viktig å ikke forby, men begrense og tilby et alternativ.

Ideelle sommerferier: å finne balanse

For barnet: frihet, lek, venner, minimale plikter. For voksen: sikkerhet, utvikling, barnets avslapning og egen avslapning. Idealen er mulig hvis: barnet har en plan for dagen, men ikke en streng en. For eksempel: om morgenen noe nyttig, om ettermiddagen fest, om kvelden film. Del av tiden bruker barnet med foreldrene (felles hobby, koking). Del av tiden er det selvstendig (møter med venner, klubber). Det er tid for «ingenting å gjøre».

Det viktigste: barnet deltar i planleggingen. Da føler han seg ansvarlig.

Forståelsen av sommerferien er forskjellig for barn og voksen, men ikke motsetningsfylt. Barnet vil glede, voksen ro. Hvis man sitter ned og kommer til enighet, kan man finne den gyllne middelveien. Da blir sommerferien det beste året, ikke en prøve.

Permanent link to this publication: