Denne artikkelen undersøker fenomenet det såkalte «ettårige frø» — frø som gir avling kun i første generasjon og ikke kan brukes til påfølgende såing. Basert på en analyse av historien til genetisk bruksrestriksjonsteknologi (GURT), kjent som «Terminator-teknologi», samt F1-hybridsfrø som for tiden er tilgjengelige på markedet, rekonstruerer artikkelen det faktiske bildet av hvilke frø som virkelig krever årlig kjøp og hvorfor. Spesiell oppmerksomhet vies til å skille myter fra fakta: ingen landbruksforetak i verden har kommersialisert genetisk modifiserte sterile frø, likevel er F1-hybrider, som er bredt tilgjengelige på markedet, biologisk sett uegnet for frølagring. For Ukrainas landbrukssektor, der bønder hvert år står overfor valget mellom hybridenes produktivitet og kostnadsbesparelsene ved tradisjonelle sorter, har forståelsen av disse mekanismene stor praktisk betydning.

Etikk i digital teknologi

Digitale skygge og sosial kapital