Roten med rødbet ikke søtere. En kjent setning? Den brukes ofte når man ikke har noe valg: begge alternativene er dårlige, det er ingen forskjell. Men hvor kommer dette rare sammenligningen fra? Hvorfor har rotplanteblomster blitt symbolet på håpløshet? Og hva er historien som ligger bak denne hagemetaforen? La oss grave som erfarne etymologer.
På overflaten ser det ut til at hren og rødbeta er slektninger. Begge er av brassicaceae-familien, begge er pungede, rotvekster, begge vinterlige, krydret. Smaker ikke sukker, det er sikkert. Men det er nettopp her saltet ligger: en russisk bonde fra 1800-tallet visste godt forskjellen. Hren er så pungende at det får øynene til å tørke, rødbeta er bitter og bitter. De ble lagt i forskjellige retter: hren til kjøtt, til sovs, rødbeta til okroshka og salater. Forestill deg: du blir tilbudt å velge mellom rugbrød med hren eller rugbrød med rødbeta. Begge er sure. Begge går opp i nesen. Her er setningen: hren med rødbeta er like dårlige når sjelen ønsker noe sødt.
Setningens klassiske betydning er valg mellom to uønskede ting. Eksempel: «Reiser du på forretningsreise til Vorkuta eller til Norilsk?» — «Ja, roten med rødbeta, begge alternativene er en straff». Eller i en debatt om kandidater: «Ivanov er en tyv, Petrov er en korruptor». — «Roten med rødbeta, det er ingen å stemme på». Men det er en nyanser: noen ganger brukes setningen ikke om dårlig, men om uoppdaget. Som i en vits: «Hva skiller hren fra rødbeta?» — «Hvis du ikke vet det, er det ingen forskjell».
En annen del av meningen er blanding av ublendbare. «Blandet hren med rødbeta» betyr å skape kaos, blande ideer, fakta, ting. For eksempel sier en lærer: «Du blandet Dostojevskij med krim og sitater fra reklame i essayet ditt. Det ble roten med rødbeta». Eller i en samtale: «Han fortalte meg noe sånt — roten med rødbeta, ikke sant, ikke usant, bare en okroshka». Dette betydningen er nesten som «vinaigrette», men med en tone av irritasjon: vinaigrette er spiselig, mens roten med rødbeta ikke er det.
Det er en teori at setningen kommer fra tverrgårdskulturen. I gamle vertshus serverte de tilbehør: hren med eddik og rødbeta med kvass. Hvis en gjest bestilte «noe å spise», og det ikke var noe tilgjengelig, ble han tilbudt denne spesifikke paret. Derfra skal ironien ha oppstått: valg som mellom hren og rødbeta. Men språkforskere tviler: setningen er ikke funnet i skriftlige kilder fra 1700-tallet. Men i Dalas ordbok (1860-årene) er den allerede der. Dal skriver: «Hren med rødbeta ikke søtere, og djevelen ikke lettere». Det vil si at setningen allerede var en klassiker på den tiden.
I Tsjekhovs fortelling «Toska» sier kjørestyrmannen Ion: «Roten med rødbeta — alt er det samme». Han snakker om sitt elendighet, om sønnen, om passasjerens likegyldighet. I Ilf og Petrovs «Gullkalven» klandrer karakterene valget av leiligheter: «Roten med rødbeta, begge er hybler». Og i den sovjetiske filmen «Kjærlighet og kanarier» sukker bestemoren: «Gifta meg med Vasili eller med Petja? Roten med rødbeta — begge drikker». Setningen er levende. Den har overlevd tsarismen, sovjetperioden og 1990-tallet. Fordi situasjonen med håpløst valg har ikke forsvunnet.
Engelskmenn vil si: «Six of one, half a dozen of the other» (seks av ett, halv dusin av det andre). Tyskere: «Das ist gehüpft wie gesprungen» (dette er som hoppet eller hoppet). Franskmenn: «Bonnet blanc et blanc bonnet» (hvit hatt og hatt hvit). Ingen har denne hageaggressjonen. Og russerne har den. Hren og rødbeta er ikke bare neutrale objekter. De har en karakter: sure, skarpe, de får øynene til å tørke. Så setningen bærer ikke bare meningen «ingen god ting», men også en lett irritasjon: «Igjen har du satt meg foran denne dumme valget».
Det er «roten med rødbeta ikke søtere» — det er den samme setningen, bare omorganisert. Det er «ett pust» — om letthet. «Figg med det» — om forakt. Og «roten med rødbeta» — spesifikt om sammenligning av to onde. Ikke forveksle med «djevelen er ikke så farlig som han ser ut». Der er noe annet: synlig fare og virkelig fare. Hos oss er begge alternativene virkelig dårlige. Et daglig eksempel: du må kjøre til hytta gjennom en trafikkpropp på MKAD eller gjennom en ødelagt bro. Roten med rødbeta. I trafikken tre timer, på broen to med risiko for å bli fanget fast. Velg hva som helst.
Spør deg selv: når var du sist du hørte «roten med rødbeta»? Kanskje i går. Setningen er livlig, fordi den har energi. Den er grov (takk til ordet «hren», som alltid balanserer på grensen av en kjeft). Den er konkret (bildet av to rotvekster sitter i minnet). Den er følelsesmessig (en lett vrede over håpløshet). Og den er vår, kjær, kjøkken, ikke som de engelske «halvdusinene». Så lenge russere står overfor valg mellom to dårlige alternativer, vil roten med rødbeta være med oss.
Som du har forstått, setningen handler ikke om grønnsaker. Det handler om livet. Når man får to oppsigelser til valg på jobb. Når i kjærlighet — to forrædere. Når ved valg — to populister. Roten med rødbeta, far. Velg det som er surest, eller det som er bittert? Ah, ja — likevel. Dette er hele setningen. Men vi sa den, og følelsen ble litt lettere. Fordi språket fant ord for håpløshet, og fra det ble håpløshet nesten kjær.
Новые публикации: |
Популярные у читателей: |
Новинки из других стран: |
![]() |
Контакты редакции |
О проекте · Новости · Реклама |
Цифровая библиотека Эстонии © Все права защищены
2014-2026, LIBRARY.EE - составная часть международной библиотечной сети Либмонстр (открыть карту) Сохраняя наследие Эстонии |
Россия
Беларусь
Украина
Казахстан
Молдова
Таджикистан
Эстония
Россия-2
Беларусь-2
США-Великобритания
Швеция
Сербия