Gavejdag: en feiring som kom fra krigshæren etterkrigstidens Polen

17. juli. I kalenderen er det midt i sommeren, varme, ferier, melon og iskrem. Men for millioner av mennesker over hele verden betyr denne datoen mer enn bare en dag i kalenderen. Det er Gavejagdagen – en unik feiring som ikke krever noen annen grunn enn én: ønsket om å gjøre noen andre litt lykkeligere. Man trenger ikke vente til bursdag, nyttår eller 8. mars. Det er nok bare å vilje å gi glede. Og kanskje er det dette som er dens hovedmagi.

En tragisk start: Polen, 1946

Denne lyse og glade feiringen, til tross for at det virker paradoksalt, har en ganske mørk fortid. Gavejagdagen ble ikke født av slappskap og glede, men av smerte og medfølelse. Dens røtter går tilbake til etterkrigstidens Polen – i 1946.

Landet lå i ruiner. Andre verdenskrig tok livet av millioner, ødela byer og etterlot et stort antall mennesker uten tak over hodet og midler til livets opphold. Spesielt hardt gikk det for dem som hadde vært i tyske konsentrasjonsleirer. De tidligere fangerne kom tilbake hjem, men hjemmet var ikke lenger der. Familiene deres var døde, eiendelene tapte, helsen ødelagt. De endte opp på gata uten en krone i lommen, med bare håp om hjelp fra andre.

Nettopp da, i dette første etterkrigsåret, besluttet det polske samfunnet å skape en spesiell dag – en hjelpeaksjon ment å lette overlevelsen og situasjonen for borgerskapet. Denne dagen brakte folk ting, matvarer og penger til de som hadde mistet alt. Det var ikke bare et tegn på humanitær innsats, men også et uttrykk for menneskelig solidaritet, et minne om at det alltid finnes plass for medfølelse, selv i de mørkeste tidene.

Opprinnelig hadde feiringen en uttrykkelig humanitær og til og med politisk karakter. Men over tid, etter hvert som landet ble gjenopprettet og sår helbredet, begynte den å transformere seg. Fra en hjelpeaksjon ble den gradvis en dag når man bare kunne glede hverandre. Folk innså at det er hyggelig å gi til dem som er i nød, men også til alle rundt – venner, naboer, kolleger, kjære.

How the celebration crossed the borders of Poland

I 1950- og 1960-årene begynte Gavejagdagen å spre seg utenfor Polen. Den kom til DDR, Kina, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Rumänia og mange andre land i det sosialistiske leiren. I hver land fikk den sine egne nyanser, men essensen forble uendret: å gjøre god gjerning gratis, gi gaver uten grunn.

Bruk plass etter Sovjetunionens fall ble feiringen i Russland i noen år glemt. Den ble bare husket igjen noen år senere – allerede i det nye årtusen, da internett og sosiale medier begynte å popularisere usuelle og glemsomme dater. Flashmobs, utfordringer, tematiske innlegg – alt dette hjalp Gavejagdagen å få en ny liv.

Idag markerer man denne feiringen i alle land i verden. Den har blitt internasjonal, internasjonal, tilgjengelig for enhver innbygger på planeten, uavhengig av status, alder og økonomisk situasjon. Og dette er kanskje en av de mest demokratiske feiringene i verden.

Essensen av feiringen: man kan gi alt man vil

Under Gavejagdagen finnes det ingen strenge regler. Ingen bestemmer hva man skal gi, til hvem og hvor mye man skal bruke. Det viktigste er ærlighet og ønsket om å gjøre noen glad.

Man kan gi en dyr overraskelse – og det er flott. Man kan også gi et blad fra et tre, en perle fra lommen, en papirfugl eller bare et smil. Noen ganger er den mest verdifulle gaven oppmerksomheten. For eldre foreldre som sjeldent ser sine alltid opptatte barn, vil et lenge ventet besøk være et skatt. For en gammel venn som bor på den andre siden av verden, vil et telefonopphold eller et varmt brev være en gave.

Denne dagen gir man gaver ikke bare til mennesker, men også til husdyr. Det er nok bare å klø en hjemløs katt eller gi en pølse til en bрошet hund. Dette er også en gave – varme og omsorg til de som ikke kan be om det selv.

En ensom person kan gjøre en gave til seg selv – gå til sitt favorittkafé, kjøpe en bok man har ønsket lenge, eller bare bruke en fridag. Fordi noen ganger glemmer vi å glede oss selv, og dette er også viktig.

Tradisjoner: hvordan man markerer over hele verden

17. juli arrangeres velgørenhetsaksjoner, markeder og konserter i mange byer. Folk samler inn penger og ting for fattige, organiserer maraton for hjelp. Dette er en gjenkomst til festens opprinnelse – den samme etterkrigstidsaksjonen som alt begynte med.

Men i tillegg til offisielle arrangementer, er det også private tradisjoner. Noen arrangerer hjemmevelder med spill og gåter. Noen går på tur eller til kafé med kjære. Mange bruker denne dagen til å forsones med dem de har vært i konflikt med – fordi en gave gitt med et rent hjerte er bedre enn noen unnskyldning.

De har utviklet egne vaner i noen land. For eksempel gir japanerne alltid et svar på et mottatt gave, og det må være dyrere. Australerne lager lister over ønskeliste for å unngå feil. Og som kjent, gir eskimoene gaver av is – i de hardføre forholdene på den nordlige halvkule kan slike gaver ikke smelte i lang tid.

Psykologien av gavegivning: hvorfor det er viktig

Mange erkjenner at det er hyggeligere for dem å gi gaver enn å motta dem. Og dette er ikke bare ord – fenomenet har et vitenskapelig forklaring.

Når vi gjør noe godt for noen, produserer hjernen vår dopamin, serotonin og oksytocin – hormoner av glede, lykke og tilknytning. Vi føler oss nødvendige, betydelige, nyttige. Gaven blir ikke bare et materielt objekt, men et symbol på uttrykk av ukrystallisk kjærlighet eller bare vennskap.

Den understreker unikheten til den personen vi gir til, multipliserer vår egen bilde og fastsetter unikheten i våre forhold. Ikke uten grunn sier engelskmenn: “Den som vet å gi, vet å leve.”

Tradisjonen med å gi gaver er like gammel som verden. Allerede i de primitiveste samfunnene var det en utveksling av materielle verdier for sosiale gunstigheter. En mann ga en kvinne mat, i håp om hennes oppmerksomhet. Vanlige folk ga gaver til herskerne i håp om gunst. Liderne utvekslet verdier for å etablere relasjoner. I dag er gaven ikke så mye beregnet som følelse, ikke så mye utveksling som gave.

Record- og kuriositeter med gaver

Under den lange historien med gavegivning har det samlet seg mange morsomme, undervurderte og til og med absurde fakta.

Den største gaven i alle tider er Statue of Liberty, gitt av Frankrike til innbyggerne i New York i 1881. Den store kvinnen med fakkel er kanskje den mest omfattende handling av god vilje i menneskehetens historie.

Den mest skamløse gaven i historien er trojaneren. Danyene ga den beleirede Troja, og inne i den var det en angrepsbrigade. Når trojanerne tok gaven inn i byen, kom greskene ut av skjul og åpnet portene. Denne “overraskelsen” kostet Troja fall. Moral: gi gaver med rene intensjoner.

Russisk poet Vladimir Mayakovsky skillte seg ut med spesiell kreativitet. Han laget sin kjære Lila Brik et ring med hennes initialer rundt. Hvis man leser dem etter hverandre, blir det ordet “LYUB” – “elsker”. Romantisk, originalt og utrolig dyrt for hjertet.

Den mest vanlige gaven i verden er penger. Ikke den mest kreative, men praktisk. Men i Gavejagdagen vil man tro at folk helst foretrekker noe mer følelsesmessig.

Men som nevnt, gir eskimoene gaver av is. Forestill deg at du får en iskunst som ikke smelter i uker takket være den evige permafrosten. Ekstremt, ikke sant?

Gavejagdagen og andre feiringer 17. juli

Det er interessant at 17. juli er en dag rik på usvanlige hendelser. Denne dagen markeres også med Verdensdag for emoji. De små gule ansiktene og piktogrammene har blitt en integrert del av vår kommunikasjon, og de har sin egen feiring. Og dessuten er det Verdensdag for internasjonalt straffedom. Tre helt forskjellige, men like viktige feiringer på én dag.

Er det en spesiell mening i dette? Emoji er følelser, rettferdighet er rettferdighet, og gaver er godhet. 17. juli minner oss om at verden holder seg på tre katter – følelser, lov og generøsitet.

Grunnen til at det er verdt å feire denne dagen

I det moderne samfunnet lever vi ofte etter skjema: bursdager, jubileer, feiringer hvor vi “må” gi gaver. Men når gavegivning skjer av tvang, mister den en del av sin magiske essens.

Gavejagdagen er en motpart til plikter. Her er det ingen ordet “må”. Det er bare “ønsker”. Ønsker å glede moren, ønsker å overraske en venn, ønsker å mate en hjemløs katt, ønsker å smile til en fremmed. Det er en dag når vi husker at det er enkelt å være god. Og at den minste handling kan bli det største mirakelet for noen.

For eksempel samlet man inn mer enn 650 millioner dollar til å kjøpe vaksiner for innbyggerne i Afrika den 17. juli 2015. Dette er hva en gave kan bety – en gave som kan redde liv. Dette er ikke bare en søt tradisjon, men en reell styrke som kan endre verden.

Avslutning: gi betyr å leve

Gavejagdagen er en feiring som minner oss om det viktigste. Om at vi ikke er alene. Om at vår oppmerksomhet og omsorg kan gjøre noen gladere. Om at det alltid er plass for godhet, selv i de mest vanskelige tidene (og festen ble født nettopp i slike tider).

Man trenger ikke å vente til 17. juli for å gi gaver. Men la denne dagen bli et minne for deg: se deg rundt, se på dine kjære, tenk på de som har det tøft nå. Og ta et skritt mot dem. Gi et smil, gi varme, gi en del av deg selv.

Til slutt er gave ikke bare en ting. Det er en del av sjelen, forsiktig tatt ut av dybden av hjertet. Og jo oftere vi deler denne delen, desto rikere blir vårt eget verden.

Med Gavejagdagen! La din gave i dag være den mest ærlige.

Permanent link to this publication: