Tattør — det er ikke bare en plagevekst som ødelegger perfekte hager. Det er en skattekiste av vitaminer som har blitt brukt i matlaging siden oldtiden. Våre grandmoedre lagde honningliknende syltetøy av det, franskmenn legger unge blader i salater, koreanere lager kimchi, og italienerne bruker blomstene til infusjoner. I 2026, i en tid med interesse for viltvekst og sunn mat, opplever tattør en renessanse. I denne artikkelen vil vi fortelle hvilken del av planten som kan spises, hvordan den kan tilberedes og hvorfor tattør fortjener plass ikke bare i hagen, men også på din tallerken.
Unge blader av tattør er en favoritt i middelhavsretten. De inneholder vitaminer A, C, K, jern, kalium og, viktigst, inulin — et præbiotikum som nærer den nyttige mikrofloraen i tarmen. Smaken på bladene er bitter, og minner om rucola eller chicory. For å redusere bitterheten, samles bladene inn før blomstring (april-mai), mens de er lysegrønne og bløte. Gamle blader (med store tenner) er for sure, og de kan blancheres i kokevann i 2-3 minutter. Bruksspor: ferske salater (med egg, bacon, løk, sitronsaus); stuede blader som tilbehør (med løk, gulrot, smør); fyll for piroger og omeletter. I Italia serveres tattørblader (cicoria) med olivenolje og parmesan.
De glimrende gule blomsterkapslene på tattør er ikke bare skjønnhet, men også råmateriale for søte forberedelser. Den mest kjente oppskriften er «tattørhonning». Blomstene (helst uten det grønne grunnlaget) fylles med sukkersirup, kokes med sitron og gir en gylden, aromatisk masse som minner om honning i konsistens og smak (med blomsterfarge). Også lages vin av blomstene (populært i Storbritannia og USA): gjæring med sukker, sultre, apельсinskall. Vinen blir lett, med en bitterhet. Infusjoner av tattørblomster (på vann eller sprit) brukes som bitter for cocktailer eller som medisin mot forkjølelse. Blomstene kan også sugersirup (dypp i rørt hvitost og dryss med sukker) for å dekorere desserter.
Tattørrot er tykk, kjøttfull og lagrer inulin. I kokekunst brukes den i tørket og stekt form. Røttene graves opp om høsten, når konsentrasjonen av de nyttige stoffene er maksimal, vaskes, tørkes, deretter stekes til mørkebrunt og knuses. Drikken av stekt tattørrot minner om kaffe (men uten koffein). Den er populær blant mennesker som har sluttet å drikke koffein og tilhengere av sunn livsstil. Pulver av rotet legges til i deigen for brød, i suppe (som tykningsmiddel), i smoothies. I Korea lages en fermentert te av tattørrot (dandele).
Ikke modne blomsterstikker av tattør (tette, grønne kuler) kan marineres som kapris. De samles inn før de blomstrer, blancheres i saltvann, deretter fylles de med en marinade av eddik, vann, salt, sukker, krydder (løk, dill, pepper). Etter 2-3 dager får du en krydret forrett til kjøtt, fisk, i salater. Stenglene av tattør (hule, med melkesyresaft) brukes sjeldent på grunn av bitterheten, men de unge, avskårede, kan legges til i salater eller stues.
Samle aldri tattør i byen, ved veier, på industrielle tomter — de akkumulerer tungmetaller. Ideelt sted er skogskanten, din egen hage, landlig område langt fra motorveier. Samle om morgenen, i tørt vær. Bruk bare hele, sunne planter. Vask grundig før bruk. Blader og blomster kan trekkes i kaldt vann i en time for å fjerne deler av bitterheten. Husk: tattør kan forårsake allergi hos noen mennesker (spesielt hos allergikere på ambrosia, chrysanthemum). Start med små porsjoner.
Ingredienser: 100 g unge tattørblader, 2 kokte egg, 50 g feta eller bryndelost, 2-3 greiner grønn løk, 2 ss olivenolje, 1 ss sitronsaus, salt, svart pepper etter smak. Tilberedning: bladene vaskes, tørkes, brytes med hendene (ikke kutt med kniv, så det ikke blir oksidasjon). Eggene skjæres i biter, ostet krosset, løken finhakkes. Tilsett olje, sitronsaus, salt, pepper. Rør sammen. Server umiddelbart. Denne salaten er rik på vitaminer og mineraler, ideell for vårrengjøring.
Tattør er en gratis superfood som vokser rett under føttene våre. I 100 g rå blader inneholder det: 3 g protein, 0,6 g fett, 9 g karbohydrater (hovedsakelig inulin), 187% av normen for vitamin A, 58% vitamin C, 428% vitamin K, samt mangan, jern, kalium, kopper. Vitamin K er viktig for koagulasjon og bein. Inulin bidrar til å senke blodsukkeret, forbedre mikrofloraen. Bittere glikosider stimulerer produksjonen av galle og fordøyelsen. Bladene har diuretiske egenskaper (ikke tilfeldig har det franske navnet pissenlit — «pis i sengen»). Avkokingen av røttene brukes ved forstoppelse, hudproblemer. Men unngå å overdrive ved gallesteinssykdom (kan utløse bevegelse av steiner).
I Frankrike dyrkes tattør som en hagekultur (sorter med mindre sure blader). Italienerne stuer blader med løk, ansjous, oliven. Spanjolene legger til i salat med potet og røykede paprika. Koreanere lager kimchi av tattør (et krydret fermentert rett). I India lages brød av blomstene. I USA er det populært med «tattørkaffe» (en blanding av stekte røtter og havre). I Tyskland lages sirup av blomstene «Löwenzahnhonig». I Russland kalles syltetøy av tattør for «solskjørt honning».
Tattør er en skattekiste av helse og smak, tilgjengelig for alle. Om våren, når organismen er utmatted av vinteren, gå ikke forbi de gylne blomsterhodene. Plukk unge blader, legg dem i salat, kok helbredende «honning» eller graves opp røtter for kaffe. Naturen gir oss medisin og mat gratis — vi trenger bare å vite hvordan vi tar det. Men husk på miljøet: ikke grav opp alle plantene, la noen være for å formere seg. Og så vil tattør glede deg og din familie i mange år.
Новые публикации: |
Популярные у читателей: |
Новинки из других стран: |
![]() |
Контакты редакции |
О проекте · Новости · Реклама |
Цифровая библиотека Эстонии © Все права защищены
2014-2026, LIBRARY.EE - составная часть международной библиотечной сети Либмонстр (открыть карту) Сохраняя наследие Эстонии |
Россия
Беларусь
Украина
Казахстан
Молдова
Таджикистан
Эстония
Россия-2
Беларусь-2
США-Великобритания
Швеция
Сербия