jente har ikke gått på barnehage. Har satt med moren, bestemoren eller няkkene. Hjemme, i den vanlige atmosfæren. Nå har hun begynt på skolen. Hva venter henne? Forskjeller fra klassekamerater som har gått på barnehage, vil være. Men ikke alltid dårlige. Vi forteller om fordelene, ulempene og hvordan hjelpe datteren med å tilpasse seg.

Fordeler: Selvforsyning og tilknytning

Slike jenter er ofte mer tilknyttet familien. De setter pris på hjemmets komfort, respekterer foreldrene. De kan være mer konsentrerte: det er mange avledende faktorer i barnehagen, færre hjemme. De har ofte bedre utviklet språk, fordi de har blitt snakket til én til én (ikke til 20 barn). De kan være mer kreative, fordi de ikke har blitt tvunget til å følge barnehageaktiviteter.

De tar ikke opp massesykdommer (vannkopper, ARVI) — immunforsvaret kan være sterkere.

Ulemper: Sosialisering

Den største ulempen er manglende evne til å kommunisere med andre barn. Jenta kan ikke vite reglene: hvordan man hilser, hvordan man ber om en leke, hvordan man gir etter. Hun kan være redd for andre barn (spesielt aggressive). Hun kan være egoistisk: vant til at all oppmerksomhet er rettet mot henne. I barnehagen lærer barn å forhandle, vente i kø, tape. Hjemmebarnet vet ikke dette.

Vanskeligheter i kollektivet: forstår ikke når hun kan si noe, når hun må være stille. Kan bli isolert eller, motsatt, kommandere.

Tilpasning i skolen

De første seks månedene til ett år vil være vanskelige. Jenta kan gråte om morgenen, klage over dyr, ikke vil gå. Dette er normalt. Foreldrene må: forhåndskjenne fremtidige klassekamerater (på lekeplassen). Spille rollespill «skole», «butikk», hvor man må kommunisere. Ikke sparte tid på å diskutere skolesituasjoner («Hva ville du gjort hvis...»). Ros for alle forsøk på å bli venner.

Viktig: Ikke press, ikke kreve «finn raskt venner».

Språk og kunnskap

Ofte har hjemmebarn bedre språk enn barnehagebarn. Men det kan være problemer med disiplin: hun er ikke vant til å sitte på leksjon i 40 minutter, stå opp når hun blir spurt. Hun vet ikke hvordan man løfter hånden. Hun vet ikke hvordan man venter på pause for å snakke. Foreldrene må: vanne til rytme (oppvåkning, leksjoner, søvn). Lære å lytte til læreren, ikke avbryte. Tålmodig forklare regler.

Hvis jenta ikke vet bokstaver, er det ikke farlig, hun vil lære. Farligere er det hvis hun ikke kan konsentrere seg.

Selvfølelse

I barnehagen kritiserer barn ofte hverandre, spøker. Hjemmebarnet vet ikke dette. Hans selvfølelse kan være urimelig høy. Når han møter kritikk i skolen (dobbelt, latter), kan den kollapse. Foreldrene må: ros for innsats, ikke for resultat. Forklar at feil er normalt. «Ingen lærer alt med en gang». Ikke beskytte fullt ut fra kritikk, men diskuter den.

Viktig: hvis jenta blir spøkt, lære å svare: «Det er greit», «Det er ditt synspunkt».

Emosjonell intelligens

I barnehagen lærer barn å gjenkjenne andres følelser (smil, gråte, vrede). Hjemmebarnet kan ikke forstå hvorfor en klassekamerat er vred. Han kan bli lei seg uten grunn. Han kan ikke lære å trøste en venn. Foreldrene må: diskutere følelser til karakterer i bøker, tegneserier. Spill i «gjett følelse». Lære å navngi sine egne følelser: «Jeg er sorgfull, fordi...».

Dette vil hjelpe til med å etablere vennskap.

Ikke gå på barnehage er ikke en dom. Mange suksessfulle mennesker har ikke gått. Hovedsakelig er det foreldrenes støtte. Hjelp datteren med å utvikle sosiale ferdigheter, ikke press, vær tålmodig. Og hun vil vokse opp til en selvsikker, kommunikativ, lykkelig jente.

Permanent link to this publication: