Fjerntøysten er ikke bare en grense. Dette er et sted hvor én sivilisasjon slutter og en annen begynner. Her ser Russland på Kina, Korea på Japan, og havet på taigaen. Kulturelle symboler i Fjerntøysten er ikke bare museumsutstillinger. Dette er levende tegn som kan sees i arkitekturen, smakes på, høres i vinden. Fra Amur-tigeren til blåbæret, fra vulkanene til risfeltene — hver symbol forteller en historie om overlevelse og naboskap.

Amur-tigeren: herre av taigaen og grensene

Amur-tigeren er ikke bare et dyr. Dette er et symbol på styrke og ensomhet. Han lever der veiene slutter. Hans polstrede pels er som en kart som merker alle passeringer. Tigeren har blitt Fjerntøystens uoffisielle heraldikk. Han vises på flagg, emne, mynter. I kinesisk kultur er tigeren en beskytter mot onde ånder. I russisk — et symbol på vill natur som ikke kan trenes. Hans tilstedeværelse minner oss om at vi er gjester her.

Storken: fuglen som knytter verden sammen

I Japan, Korea, Kina er storken en hellig fugl. Han symboliserer lang levetid, trofasthet og renhet. I Fjerntøysten er storken også et symbol på fred mellom land. Hvert år flyr storkene over grensene, uten å merke dem. Deres vingespiss er som en påminnelse om at naturen kjenner ikke passpass. Japansk stork (tancho) er avbildet på mange suvenirer, og i Russland kaller de den "skjønnhet". Han har blitt et symbol på håp etter Hiroshima og Tsjernobyl. Fuglen som stiger over elendighet.

Lotus og blåbær: to blomster fra samme kant

I Fjerntøysten vokser to blomster. Den ene er lotusen som blomstrer i innsjøen Hanka. Hans rosa blomsterblader er et symbol på renhet i buddhismen. Den andre er blåbæret som blomstrer i mai, som en lavendel skygger for høyden. Lotus er Asia. Blåbæret er Russland. Men de vokser like ved hverandre. Dette er et symbol på nabolag. En er fin, den andre er vill. Sammen skaper de en duft som ikke kan forveksles med noe annet. I Fjerntøysten møtes to verdener, men de blander seg ikke.

Bambus: fleksibilitet og styrke

I Kina, Korea og Japan er bambus et symbol på standfasthet. Han bøyer seg, men bryter ikke. I Fjerntøysten vokser bambus også i kalde regioner — for eksempel på Kurilene. Han brukes til bygging, til mat, til kunst. Bambus minner oss om at styrke ikke alltid ligger i hardhet. Noen ganger ligger den i evnen til å tilpasse seg. Dette symbolet har gått fra østlig filosofi til moderne design. Han sier: "Det overlever ikke den sterkeste, men den mest fleksible".

Vulkaner og varme kilder

Kamtsjatka, Kurilene, Japan — her puster jorden ild. Vulkaner er symboler på ustabilitet og kreativ kraft. De minner oss om at verden ikke er statisk. Varme kilder (onsen) er en gave fra denne ustabiliteten. I dem helbreder og varmer vannet. I japansk kultur er bad i onsen et renhetsritual. På Kamtsjatka er det en måte å overleve kulden på. Vulkan og kilde er to ansikter av samme jord: ødeleggende og helbredende.

Mat, hvor havet og taigaen møtes

Fjerntøystens mat er en syntese. Her spiser de kimchi og røde fiskesuppe. Her er havmat og vilt side om side. Symbolet på denne maten kan være krabben — den fanges i Russland, Japan og Korea. Krabben er et felles ressurse. Den lages på forskjellige måter, men alle respekterer den. Et annet symbol er ris. Han kom fra Kina, men har blitt grunnlaget for russiske sushi. Mat i Fjerntøysten er en bro mellom kulturer.

Nordisk sjøvei: is som vei

Nordisk sjøvei er et symbol på russisk tilstedeværelse i Fjerntøysten. Han forbinder Arktis med Stillehavet. Isbrytere og skipstrafikk er bilder av overvinning. Denne veien er farlig og vanskelig, men den er den eneste. Den minner oss om at Fjerntøysten ikke bare er øst, men også nord. Her blir logistikk til kultur.

Trær og pagoder

Fjerntøysten er et land hvor klippehytter står side om side med bøyde tak av pagoder. Trekirker på Kamtsjatka og kinesiske pagoder ved grensen er symboler på to verdener som ikke kjemper. De eksisterer bare side om side. Tre som materiale er et symbol på liv. Kinesisk pagode er en vertikal rettet mot himmelen. Russisk kirke er et tak som himmelen over huset. Sammen formerer de et horisont.

Fjerntøysten gjenskaper ikke øst eller vest. Han skaper sitt eget språk. Hans symboler er ikke bare gjenstander, men også prosesser: hvordan is smelter, hvordan vulkaner røyker, hvordan tigrene kryper over snøen. Dette språket kan ikke oversettes. Det kan bare føles.

Permanent link to this publication: