Maleri av Henri Rousseau, vietet til fotballspillere

Henri Rousseau, «Tollmesteren», malte jungler, tigre, drømmer. Men det er én mal av ham som skiller seg ut fra eksotikken. «Fotballspillere» (1908) er et bilde hvor fire spillere i stripeklær står i umulige posisjoner på et grønt felt. Bak dem står trær, to blekgule ballonger og byens tak. Dette er én av de mest gåtefulle og naive arbeidene til kunstneren. Hvorfor Rousseau, som aldri hadde interesse for sport, plutselig malte fotball? Og hva ønsket han å si? La oss se nærmere på det.

Opprettelseshistorie

I 1908 var Rousseau 64 år gammel. Han hadde allerede malt «Sovende zigeunerjente» og «Tropisk storm», men hadde ennå ikke fått bred anerkjennelse. Malen «Fotballspillere» ble bestilt? Nei. Kunstneren så bare gutta som spilte fotball på gatene i Paris og ble inspirert. Han hadde aldri spilt fotball, visste ikke reglene. Kanskje ble han tiltrukket av dynamikken: løpende figurer, ball, spenning. Han malte malen for Salon des Indépendants, hvor han utstilt seg hvert år. Kritikere som vanlig, lo: «uforlikt, barnlige proporsjoner, ingen perspektiv». Men Picasso og Apollinaire, vennene hans, var begeistret.

Beskrivelse av malen

På forgrunnen står fire fotballspillere i form: to i røde og hvite stripeklær, to i mørkeblå klær. Ballen, som ligner en moden appelsin, ligger ved føttene til én av dem. Figurene er malt flatt, uten volum, deres ben er uvanlig tynne, posisjonene er rare: én er klar til å sprette, én løper med utstrakte armer, den tredje står i halvsete. Håndene til fotballspillerne ligner på greiner, ansiktene deres er masker. Bak er høye trær, som ligner på dekorasjoner, og to luftskip. Til venstre og til høyre er bygninger som minner om tribuner, men tomme. Himelen er blekgul. Alt minner om en drøm, ikke en virkelig kamp.

Hvorfor malen ser så merkelig ut

Rousseau visste ikke reglene for perspektiv. Figurene i bakgrunnen er av samme størrelse som på forgrunnen. Trærne er for jevne, som lekehus. Ballen svirver, ikke ligger. Mangelen på skygger skaper en ildevarslende virkelighet. Men i dette «uferdigheten» ligger magien: malen oppfattes som et syn, som en drøm som noen som aldri har vært på en fotballkamp ser. Dette er ikke sport, men et rite i en fortryllet skog.

Symbolikken til fotballspillerne

Kunstvitere antar at Rousseau malte ikke virkelige spillere, men «spillende mennesker» som et arketyp. Stripeklærene minner om klovneskjorter. Kanskje ønsket han å vise absurditeten i konkurranse: mennesker løper etter ballen som lekepinner. De to luftskipene i bakgrunnen symboliserer luftfart, drømmen om å fly. Kontrasten mellom jordens spill og himmelens ballonger. Det er også blitt foreslått at dette er en parodi på politiske kampen (1908 i Frankrike var turbulent).

Tilknytning til naivisme

«Fotballspillere» er et glimrende eksempel på naiv kunst. Rousseau strivte ikke etter realisme, han skapte en hypotetisk verden. I dette har hans malerier noe til felles med barnets kunst eller folkelige lommetøy. Moderne avantgardistiske kunstnere (kubister, futurister) ble inspirert av hans modighet, fordi Rousseau ignorerte alle kanoner. I «Fotballspillere» er det noe fra statiske egyptiske fresker: figurene står stille, rytmen til gjentatte bevegelser.

Hvor malen befinner seg

«Fotballspillere» befinner seg i Solomon R. Guggenheim Museum i New York. Størrelse: 105 x 97 cm. Malen ble kjøpt i 1945 gjennom Justine Guggenheim Foundation. I dag er dette en av de mest kjente arbeidene til Rousseau, som ofte blir kopiert i bøker om kunstens historie. Du kan se den i salen for naiv kunst.

Innvirkning på massekulturen

Bildet av «Fotballspillere» har blitt brukt i reklame for sportsutstyr, parodiert i animasjonsserier («The Simpsons»). Den engelske rockegruppa «The Police» brukte en lignende fargepalett for omslaget. Malen har blitt en ikon for en naiv tilnærming til sport. Den viser at fotball kan være både et spektakel og en surrealistisk gåte.

«Fotballspillere» av Henri Rousseau er ikke en sportshistorie, men en dikt. Den lærer oss at selv det kjente kan sees på nytt, hvis man ser det med øynene til et barn eller en gal. Og i dette ligger dens evige verdi.

Постоянный адрес данной публикации: